Barnets mor har vært plaget med engstelighet, bekymringer eller depresjonssymptomer både før og under graviditeten
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Barnets mor har hatt engstelighet eller depresjonssymptomer, men har fått god støtte og behandling. Hun klarer å regulere følelsene sine, være emosjonelt tilgjengelig for barnet og gi stabil omsorg. Barnet viser trygg tilknytning og god utvikling.
God fungering
Mor har hatt psykiske helseplager, men klarer stort sett å ivareta barnets behov. Hun har gode perioder, men kan tidvis være følelsesmessig utilgjengelig. Barnet kan merke variasjoner i omsorg, men får generelt tilstrekkelig støtte og trygghet.
Adekvat fungering
Mors engstelighet eller depresjon har påvirket hennes omsorgsevne i perioder. Barnet kan ha opplevd ustabil emosjonell tilgjengelighet eller redusert responsivitet. Barnet viser noe usikkerhet, men fungerer stort sett normalt i hverdagen.
Dårlig fungering
Mors psykiske helseutfordringer påvirker barnets omsorgssituasjon i stor grad. Hun er ofte følelsesmessig utilgjengelig, har lav toleranse for barnets behov og strever med å skape en trygg og stabil hverdag. Barnet viser tegn på utrygghet, økt tilknytningsbehov eller reguleringsvansker.
Kritisk fungering
Morens vedvarende psykiske helseutfordringer fører til alvorlige brudd i omsorgen. Barnet får ikke nødvendig emosjonell eller fysisk støtte, og viser tegn på utviklingsvansker, utrygg tilknytning eller sterkt stress. Barnet kan være i risiko for omsorgssvikt eller tilknytningsforstyrrelser.
Artikkel
Betydningen av mors engstelighet, bekymringer eller depresjon før og under graviditeten
Mors psykiske helse under graviditet og i barnets første leveår har stor betydning for barnets utvikling. Engstelighet eller depresjon hos mor kan påvirke barnets tilknytning, emosjonelle regulering og stressnivå. En mor som er preget av mye bekymring eller depresjon, kan ha vansker med å være sensitiv og tilgjengelig for barnet, noe som kan påvirke barnets trygghetsfølelse og utvikling.
Påvirkning på barnet og familien nå
Barn av mødre med psykiske helseplager kan vise økt sårbarhet for stress, usikkerhet i tilknytning eller vansker med følelsesregulering. Dersom mor får god støtte og hjelp, kan barnet utvikle seg normalt. Dersom mor strever uten støtte, kan barnet oppleve en uforutsigbar eller emosjonelt distansert omsorgssituasjon, noe som kan føre til uro, separasjonsangst eller økt tilknytningsbehov.
Påvirkning på barnet og familien i fremtiden
Barn som har opplevd emosjonell utilgjengelighet i tidlig barndom, kan ha økt risiko for senere vansker med selvregulering, relasjoner og psykisk helse. Dersom mor får god behandling og barnet får stabil omsorg, har barnet gode forutsetninger for å utvikle seg trygt. Tidlig intervensjon er avgjørende for å forebygge langvarige utfordringer.
Hvordan barnevernsarbeideren kan vurdere fungeringen
Barnevernsarbeideren kan undersøke hvordan mors psykiske helse påvirker barnet ved å:
- Observere barnets tilknytningsatferd – viser barnet trygghet, usikkerhet eller stress i samspill med mor?
- Kartlegge mors evne til å være emosjonelt tilgjengelig for barnet – klarer hun å møte barnets behov på en sensitiv måte?
- Vurdere om mor har tilgang til støtte – får hun hjelp fra partner, familie, venner eller helsevesenet?
- Undersøke barnets regulering – har barnet mye uro, vansker med trøst eller tegn på forsinket utvikling?
- Samarbeide med helsestasjon eller barnehage for å få et helhetlig bilde av barnets trivsel og utvikling.
Tiltak for å bedre fungeringen
- Støtte til mor: Tilby veiledning og hjelp til mors psykiske helse, for eksempel gjennom helsestasjon eller psykolog.
- Styrke mors sensitivitet: Veilede mor i hvordan hun kan tolke og møte barnets behov, for eksempel gjennom COS-P (Circle of Security Parenting) eller Marte Meo-metoden.
- Støtte barnets tilknytning: Sikre at barnet har tilgang til andre trygge omsorgspersoner dersom mor strever mye.
- Avlastning og sosial støtte: Hjelpe mor med å finne støttende nettverk eller avlastningstiltak dersom hun har lite ressurser rundt seg.
- Tverrfaglig samarbeid: Samarbeide med helsestasjon, fastlege, barne- og ungdomspsykiatrisk tjeneste (BUP) eller Distriktspsykiatrisk senter (DPS) dersom mor har vedvarende psykiske helseutfordringer.
Hypoteser som bør undersøkes
- Hvordan påvirker mors psykiske helse hennes evne til å være emosjonelt tilgjengelig for barnet?
- Har barnet utviklet trygg eller utrygg tilknytning til mor?
- Har mor fått tilstrekkelig støtte og hjelp til å håndtere sine psykiske helseutfordringer?
- Finnes det andre trygge omsorgspersoner som kan bidra til barnets emosjonelle utvikling?
- Viser barnet tegn på reguleringsvansker, separasjonsangst eller forsinket utvikling som følge av mors tilstand?
