Barnets mor var bekymret, engstelig eller hadde symptomer på depresjon for og/eller under graviditeten
Skalering av fungering
Svært god fungering
Til tross for at moren opplevde bekymringer og symptomer på depresjon under graviditeten, har hun mottatt omfattende støtte fra helsevesenet og sitt sosiale nettverk, noe som har hjulpet henne å håndtere utfordringene. Hun er nå i stand til å gi barnet en trygg og stabil oppvekst, med tilstrekkelig emosjonell tilgjengelighet. Barnet vokser opp i et miljø preget av nærhet, kjærlighet og forutsigbarhet, og morens tidligere bekymringer påvirker ikke barnets trivsel eller utvikling.
God fungering
Moren hadde bekymringer og angst under graviditeten, men har fått nødvendig støtte og veiledning både før og etter fødselen. Hun har gradvis blitt tryggere i sin omsorgsrolle, og barnet mottar tilstrekkelig kjærlighet og nærhet. Selv om moren tidvis kan føle seg overveldet, er hun i stand til å dekke barnets behov for trygghet og stabilitet. Barnet viser god utvikling, og morens engstelse påvirker ikke lenger omsorgen i betydelig grad.
Adekvat fungering
Moren hadde symptomer på angst eller depresjon under graviditeten, men har etter fødselen fått noe støtte fra helsepersonell eller sitt nettverk. Hun er tidvis engstelig og usikker, men klarer stort sett å gi barnet den omsorgen det trenger. Det er imidlertid noen perioder der hun er følelsesmessig utilgjengelig, noe som kan skape noe utrygghet for barnet. Med videre støtte og veiledning kan hun forbedre sin evne til å knytte seg til barnet.
Dårlig fungering
Moren var bekymret eller engstelig under graviditeten, og hun har symptomer på depresjon etter fødselen. Selv om hun forsøker å ta vare på barnet, har hun vansker med å være emosjonelt tilgjengelig. Hun er ofte overveldet, noe som påvirker hennes evne til å gi stabil og forutsigbar omsorg. Barnet får dekket sine grunnleggende behov, men mangelen på emosjonell tilknytning kan føre til utrygghet og påvirke barnets tilknytning på sikt.
Kritisk fungering
Moren var alvorlig bekymret, engstelig eller hadde symptomer på depresjon både før og under graviditeten, og disse følelsene har vedvart etter fødselen. Hun sliter med å knytte seg til barnet, og dette går sterkt ut over hennes evne til å gi nødvendig omsorg og nærhet. Barnet opplever mangel på emosjonell trygghet og stabilitet, noe som kan føre til utviklingsmessige utfordringer og dårlig tilknytning. Situasjonen er kritisk, og det er stor risiko for omsorgssvikt.
Artikkel
Når en mor opplever bekymringer, angst eller depresjon under graviditeten, kan dette påvirke hennes evne til å gi stabil og kjærlig omsorg etter fødselen, spesielt i den sårbare perioden 0-11 måneder hvor barnets behov for trygghet og tilknytning er avgjørende. Symptomer på depresjon kan gjøre det vanskelig for moren å knytte seg til barnet og å være emosjonelt tilgjengelig, noe som kan hemme barnets utvikling. Tidlig og omfattende støtte til moren, enten gjennom helsesøster, jordmor eller psykisk helsevern, er avgjørende for å hjelpe henne å håndtere utfordringene. Med riktig veiledning og hjelp kan hun forbedre sin evne til å gi barnet den tryggheten og nærheten det trenger for å utvikle seg normalt, samtidig som det sikres at barnets tilknytningsprosess ikke blir negativt påvirket.
