Den ene eller begge foreldrene har en fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Forelderen har en fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse, men håndterer foreldrerollen godt. Barnet får stabil, sensitiv og trygg omsorg. Familien har nødvendige hjelpemidler, støtteordninger og et godt nettverk som sikrer barnets utvikling.
God fungering
Forelderen har enkelte utfordringer knyttet til sin funksjonsnedsettelse, men mestrer foreldrerollen med tilpasninger. Barnet kan merke noen begrensninger i hverdagen, men får stort sett dekket sine behov. Familien benytter seg av støtteordninger ved behov.
Adekvat fungering
Forelderen strever tidvis med å dekke barnets behov på grunn av sin funksjonsnedsettelse. Barnet kan oppleve perioder med mindre tilgjengelighet eller forutsigbarhet, men forelderen forsøker å kompensere. Støtteordninger er tilgjengelige, men brukes ikke fullt ut.
Dårlig fungering
Forelderens funksjonsnedsettelse påvirker barnets omsorgssituasjon betydelig. Barnet kan oppleve følelsesmessig eller praktisk forsømmelse, ustabilitet eller en omsorgsrolle for forelderen. Forelderen har begrenset evne til å tilrettelegge, og barnet viser tegn på stress eller tilpasningsvansker.
Kritisk fungering
Forelderen klarer ikke å dekke barnets grunnleggende behov på grunn av sin funksjonsnedsettelse. Barnet lever i en uforutsigbar eller neglisjerende omsorgssituasjon, og viser tegn på alvorlig stress, utviklingsvansker eller stor omsorgsbelastning. Det er behov for omfattende tiltak for å sikre barnets utvikling og trygghet.
Artikkel
Betydningen av foreldres fysiske eller psykiske funksjonsnedsettelse for barnets utvikling
En funksjonsnedsettelse hos en forelder trenger ikke å ha negativ innvirkning på barnets utvikling, men det kan føre til utfordringer knyttet til fysisk tilgjengelighet, emosjonell tilgjengelighet, stresshåndtering og stabilitet i omsorgen. Barnets trivsel avhenger av hvordan forelderen håndterer utfordringene, og om familien har tilgang til nødvendige hjelpemidler og støtteordninger.
Påvirkning på barnet og familien nå
Dersom forelderen har gode strategier, et støttende nettverk og tilgang til hjelp, kan barnet vokse opp i en trygg og stabil omsorgssituasjon. Dersom forelderen strever med egen funksjonsnedsettelse, kan barnet oppleve uforutsigbarhet, manglende respons på emosjonelle behov eller få en omsorgsrolle for forelderen. Dette kan føre til stress, uro eller vansker med selvregulering.
Påvirkning på barnet og familien i fremtiden
Barn som vokser opp med en forelder som mestrer utfordringene sine godt, kan utvikle empati, ansvarsfølelse og trygghet. Dersom barnet derimot har måttet ta mye ansvar eller levd i en ustabil omsorgssituasjon, kan det utvikle økt sårbarhet for psykiske vansker, stressrelaterte plager eller lav mestringstro.
Hvordan barnevernsarbeideren kan vurdere fungeringen
Barnevernsarbeideren kan undersøke hvordan foreldrenes funksjonsnedsettelse påvirker barnet ved å:
- Observere barnets trivsel, trygghet og utvikling – viser barnet tegn på stress, tilpasningsvansker eller utrygghet?
- Kartlegge foreldrenes evne til å møte barnets behov – klarer de å gi stabil, sensitiv og forutsigbar omsorg?
- Vurdere hvilke støtteordninger og hjelpemidler foreldrene har tilgang til – er de tilstrekkelige, eller er det behov for mer tilrettelegging?
- Undersøke om barnet har påtatt seg en omsorgsrolle for forelderen, og hvordan dette påvirker barnets utvikling.
- Samarbeide med barnehage, helsestasjon eller andre instanser for å få en helhetlig forståelse av barnets situasjon.
Tiltak for å bedre fungeringen
- Foreldreveiledning: Tilby støtte og veiledning for hvordan forelderen kan kompensere for funksjonsnedsettelsen i omsorgen for barnet.
- Tilrettelegging i hjemmet: Sikre at forelderen har nødvendige hjelpemidler eller støtteordninger for å gi barnet best mulig omsorg.
- Støtte til barnet: Sikre at barnet ikke tar på seg en uforholdsmessig omsorgsrolle, og at det får mulighet til å være barn.
- Sosial støtte: Hjelpe familien med å finne støttende nettverk, som besteforeldre, venner eller organisasjoner som jobber med familier i lignende situasjoner.
- Tverrfaglig samarbeid: Samarbeide med NAV, helsevesenet eller andre relevante instanser for å sikre at familien får nødvendig oppfølging.
Hypoteser som bør undersøkes
- Hvordan påvirker foreldrenes funksjonsnedsettelse deres evne til å møte barnets behov?
- Har foreldrene tilstrekkelig støtte og hjelpemidler til å håndtere utfordringene i foreldrerollen?
- Viser barnet tegn på stress, tilpasningsvansker eller en omsorgsrolle overfor forelderen?
- Er det mulighet for tilrettelegging i hjemmet eller støtteordninger som kan forbedre omsorgssituasjonen?
- Har barnet tilgang til andre trygge voksenpersoner som kan bidra til stabilitet og trygghet?
