Den ene eller begge foreldrene har symptomer på depresjon
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Forelderen har symptomer på depresjon, men har innsikt i egen tilstand og får god behandling og støtte. Forelderen klarer å være emosjonelt tilgjengelig for barnet og ivaretar barnets behov. Barnet viser trygg tilknytning og god utvikling.
God fungering
Forelderen har perioder med depresjonssymptomer, men håndterer i hovedsak foreldrerollen godt. Barnet kan merke variasjoner i foreldrenes energi og tilgjengelighet, men får fortsatt den omsorgen det trenger.
Adekvat fungering
Forelderen har vedvarende depresjonssymptomer som tidvis påvirker omsorgsevnen. Barnet kan oppleve uforutsigbarhet eller emosjonell distanse fra forelderen, men får delvis støtte fra andre omsorgspersoner eller strukturer i hverdagen.
Dårlig fungering
Forelderen strever betydelig med depresjon, noe som påvirker barnets omsorgssituasjon. Barnet kan oppleve manglende emosjonell tilgjengelighet, redusert samspill og lavt engasjement fra forelderen. Barnet viser tegn på usikkerhet, stress eller reguleringsvansker.
Kritisk fungering
Forelderen har alvorlig depresjon som går sterkt utover barnets behov for omsorg og trygghet. Barnet kan være utsatt for emosjonell omsorgssvikt, følelsesmessig neglisjering eller en uforutsigbar omsorgssituasjon. Barnet viser tegn på alvorlig stress, tilknytningsvansker eller utviklingsmessige utfordringer.
Artikkel
Betydningen av depresjon hos foreldre for barnets utvikling
Foreldrenes psykiske helse påvirker barnets tilknytning, trygghet og utvikling. Depresjon kan føre til redusert emosjonell tilgjengelighet, mindre engasjement i samspill og lavere responsivitet overfor barnets behov. Små barn er særlig sårbare for fravær av sensitiv omsorg, og en deprimert forelder kan ha utfordringer med å tolke og møte barnets signaler.
Påvirkning på barnet og familien nå
Barn av deprimerte foreldre kan oppleve uforutsigbarhet, emosjonell distanse eller mangel på positivt samspill. Noen barn kan reagere med økt tilknytningsbehov, mens andre kan trekke seg tilbake eller vise uro og frustrasjon. Dersom barnet har tilgang til andre trygge omsorgspersoner, kan det få kompensasjon for foreldrens nedsatte fungering.
Påvirkning på barnet og familien i fremtiden
Barn som vokser opp med en deprimert forelder uten tilstrekkelig støtte, kan utvikle økt risiko for følelsesreguleringsvansker, angst eller lav selvfølelse. Dersom forelderen får behandling og støtte, og barnet opplever trygghet og stabilitet, er det gode muligheter for normal utvikling.
Hvordan barnevernsarbeideren kan vurdere fungeringen
Barnevernsarbeideren kan undersøke hvordan depresjonen påvirker barnet ved å:
- Observere barnets tilknytningsatferd – viser barnet trygghet, usikkerhet eller stress i samspill med forelderen?
- Kartlegge foreldrens evne til å møte barnets emosjonelle behov – er de tilgjengelige, eller trekker de seg unna?
- Undersøke hvilke støtteressurser forelderen har – får de behandling, og har de et støttende nettverk?
- Vurdere barnets generelle trivsel og utvikling – viser barnet tegn på uro, engstelse eller tilbaketrekning?
- Samarbeide med barnehage og helsestasjon for å få en helhetlig vurdering av barnets behov og trivsel.
Tiltak for å bedre fungeringen
- Støtte til forelderen: Sikre at forelderen får nødvendig behandling og oppfølging for depresjonen, for eksempel gjennom helsestasjon, fastlege eller psykolog.
- Foreldreveiledning: Veilede forelderen i hvordan de kan styrke samspillet med barnet og være emosjonelt tilgjengelige.
- Sikre barnets tilknytning: Hvis forelderen har vedvarende vansker, kan det være viktig å sikre at barnet har tilgang til andre trygge omsorgspersoner.
- Støtte barnets følelsesregulering: Bruke lek, forutsigbare rutiner og positiv samhandling for å gi barnet stabilitet.
- Tverrfaglig samarbeid: Samarbeide med helsestasjon, barnehage og psykisk helsevern for å sikre at familien får tilstrekkelig hjelp.
Hypoteser som bør undersøkes
- Hvordan påvirker depresjonen foreldrens evne til å være emosjonelt tilgjengelig for barnet?
- Har barnet utviklet en trygg eller utrygg tilknytning som følge av foreldrens depresjon?
- Får forelderen tilstrekkelig støtte og behandling for sin depresjon?
- Har barnet tilgang til andre trygge voksne som kan bidra til stabilitet og trygghet?
- Viser barnet tegn på stress, utrygghet eller følelsesreguleringsvansker?
