Den ene eller begge foreldrene har tidligere vært innlagt eller i behandling for en psykisk lidelse
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Forelderen har tidligere vært innlagt eller i behandling for en psykisk lidelse, men har fått god oppfølging og fungerer stabilt i foreldrerollen. Barnet får trygg, forutsigbar og sensitiv omsorg. Familien har et godt nettverk og tilgang til støtte ved behov.
God fungering
Forelderen har hatt psykiske helseutfordringer, men håndterer foreldrerollen godt med enkelte sårbare perioder. Barnet kan merke variasjoner i foreldrenes tilgjengelighet, men får i hovedsak den støtten og omsorgen det trenger.
Adekvat fungering
Forelderen har hatt psykiske helseutfordringer som har påvirket omsorgen i perioder. Barnet kan ha opplevd ustabilitet eller redusert emosjonell tilgjengelighet fra forelderen, men får til en viss grad dekket sine behov. Familien kan ha varierende tilgang til støtte.
Dårlig fungering
Forelderen strever fortsatt med psykiske helseutfordringer, og dette påvirker barnets omsorgssituasjon betydelig. Barnet kan oppleve uforutsigbarhet, følelsesmessig distanse eller manglende reguleringsstøtte. Forelderen har begrenset evne til å gi stabil omsorg, og barnet viser tegn på stress eller reguleringsvansker.
Kritisk fungering
Forelderen har alvorlige eller vedvarende psykiske helseutfordringer som går sterkt utover barnets omsorgssituasjon. Barnet kan være utsatt for omsorgssvikt, følelsesmessig neglisjering eller utrygghet i hverdagen. Forelderen klarer ikke å ivareta barnets grunnleggende behov, og det kan være behov for omfattende tiltak for å sikre barnets utvikling og trygghet.
Artikkel

Betydningen av foreldres psykiske helse for barnets utvikling
Foreldrenes psykiske helse har stor betydning for barnets trygghet, tilknytning og utvikling. Tidligere innleggelse eller behandling for en psykisk lidelse kan bety at forelderen har vært gjennom en periode med redusert omsorgsevne, men også at vedkommende har fått hjelp og fungerer godt i dag. Dersom forelderen fortsatt strever, kan barnet oppleve emosjonell utilgjengelighet, uforutsigbarhet eller manglende reguleringsstøtte.
Påvirkning på barnet og familien nå
Dersom forelderen har fått god oppfølging og støtte, kan barnet få trygg og stabil omsorg. Hvis forelderen fortsatt har utfordringer, kan barnet reagere med uro, økt tilknytningsbehov eller følelsesmessige reguleringsvansker. Barnet kan også ta på seg en omsorgsrolle for forelderen dersom situasjonen er preget av ustabilitet.
Påvirkning på barnet og familien i fremtiden
Dersom barnet vokser opp med en forelder som har vedvarende psykiske helseutfordringer uten tilstrekkelig støtte, kan det øke risikoen for senere psykiske vansker, utrygg tilknytning eller vansker i sosiale relasjoner. Barn som får støtte fra andre trygge omsorgspersoner, har imidlertid gode forutsetninger for å utvikle seg normalt.
Hvordan barnevernsarbeideren kan vurdere fungeringen
Barnevernsarbeideren kan undersøke hvordan foreldrenes psykiske helse påvirker barnet ved å:
- Observere barnets atferd – viser det tegn på stress, utrygghet eller reguleringsvansker?
- Kartlegge foreldrenes fungering i hverdagen – klarer de å gi stabil, trygg omsorg over tid?
- Undersøke hvilke støttetiltak forelderen har – får vedkommende hjelp gjennom helsetjenesten, familie eller nettverk?
- Vurdere barnets tilgang til andre trygge omsorgspersoner, som den andre forelderen, besteforeldre eller barnehage.
- Samarbeide med helsestasjon, barnehage eller spesialisthelsetjenesten for å få et helhetlig bilde av barnets trivsel og utvikling.
Tiltak for å bedre fungeringen
- Støtte til forelderen: Sikre at forelderen får oppfølging fra helsevesenet og nødvendig hjelp for å fungere i foreldrerollen.
- Foreldreveiledning: Styrke foreldrenes forståelse av barnets behov og veilede dem i hvordan de kan gi stabil og sensitiv omsorg.
- Sikre barnets tilknytning: Hvis forelderen har perioder med redusert omsorgsevne, kan det være viktig å sikre at barnet har tilgang til andre trygge omsorgspersoner.
- Støtte barnets følelsesregulering: Bruke lek, rutiner og forutsigbarhet for å hjelpe barnet med å håndtere eventuelle belastninger.
- Tverrfaglig samarbeid: Ved vedvarende utfordringer kan det være aktuelt med samarbeid mellom kommunalt psykisk helsevern og andre instanser for å sikre barnets beste.
Hypoteser som bør undersøkes
- Hvordan påvirker foreldrenes psykiske helse barnets hverdag og omsorgssituasjon?
- Har forelderen fått tilstrekkelig hjelp og støtte, eller er det fortsatt utfordringer som påvirker omsorgen?
- Viser barnet tegn på stress, utrygghet eller reguleringsvansker knyttet til foreldrenes psykiske helse?
- Er det andre trygge omsorgspersoner som kan bidra til barnets stabilitet og utvikling?
- Hvordan kan hjelpeapparatet støtte både forelderen og barnet for å sikre en trygg oppvekst?