Den ene eller begge foreldrene har utsatt andre barn for omsorgssvikt, vold eller overgrep
Skalering av fungering
Svært god fungering
Foreldrene har gjennomført omfattende rehabilitering, fått profesjonell hjelp og har vist en varig atferdsendring. De har lært å håndtere sine tidligere problemer og er i stand til å tilby barnet et trygt og kjærlig hjem. Støtte fra et godt nettverk og tett oppfølging fra barnevern eller andre relevante tjenester bidrar til å sikre at barnet ikke utsettes for risiko. Barnet vokser opp i et stabilt og trygt miljø, med kjærlighetsfulle omsorgspersoner som er oppmerksomme på barnets behov og utvikling.
God fungering
Foreldrene har vist vilje til å endre seg og har gått gjennom terapeutisk behandling, men det kan fortsatt være noen utfordringer med å håndtere stress eller konfliktfylte situasjoner. Barnet får omsorg, og det er ingen tegn til omsorgssvikt eller vold mot barnet, men foreldre kan ha behov for jevnlig støtte og veiledning for å opprettholde et stabilt miljø. Til tross for enkelte usikkerheter, opplever barnet generelt en trygg og forutsigbar oppvekst.
Adekvat fungering
Foreldrene har et historisk mønster med omsorgssvikt eller vold mot andre barn, og det er tegn på at de har vanskeligheter med å bryte med tidligere adferd. Selv om de ikke utøver vold mot barnet direkte, er det fare for at barnet vokser opp i et miljø med følelsesmessig ustabilitet eller uforutsigbarhet. Foreldrene kan streve med å gi konsekvent omsorg, og det er en risiko for at barnet opplever perioder med omsorgssvikt. Støtteapparatet er til stede, men ikke alltid tilstrekkelig for å sikre barnets utvikling.
Dårlig fungering
Foreldrene har vist manglende evne til å endre adferdsmønstre, og barnet lever i et utrygt miljø. Det er fare for at barnet kan bli utsatt for omsorgssvikt, emosjonell mishandling eller til og med vold. Barnet opplever uforutsigbarhet og mangel på stabil omsorg, og det er få beskyttelsesfaktorer til stede. Familiene kan ha begrenset støtte fra nettverk eller profesjonelle instanser, og barnets sikkerhet er alvorlig truet.
Kritisk fungering
Barnet lever i et miljø hvor foreldrene har utsatt andre barn for alvorlig omsorgssvikt eller overgrep, og det er høy risiko for at barnet selv kan oppleve lignende behandling. Foreldrene har ikke mottatt tilstrekkelig støtte eller rehabilitering, og det er ingen beskyttelse for barnet mot potensielt skadelige situasjoner. Miljøet er preget av vold, overgrep eller omsorgssvikt, og barnets helse og utvikling er i akutt fare. Umiddelbare tiltak fra barnevern eller andre instanser er nødvendig for å beskytte barnet.
Artikkel
Når en eller begge foreldrene har en historie med å ha utsatt andre barn for omsorgssvikt, vold eller overgrep, er det avgjørende å vurdere risikoen for at barnet i alderen 1-2 år kan bli utsatt for lignende forhold. I denne utviklingsfasen er barn svært avhengige av trygge og kjærlige omsorgspersoner for å bygge en grunnleggende følelse av tillit og trygghet. Eventuelle mangler i omsorgssituasjonen kan ha alvorlige konsekvenser for barnets emosjonelle, sosiale og kognitive utvikling.
Foreldre som tidligere har utøvd omsorgssvikt, vold eller overgrep, kan være preget av alvorlige følelsesmessige og psykologiske problemer som gjør det vanskelig å tilby stabil omsorg. Det er viktig å vurdere om foreldrene har fått behandling og veiledning for å håndtere de underliggende årsakene til sin adferd. Hvis foreldrene har gjennomgått rehabilitering og viser en varig endring i adferd, kan det være mulig for dem å gi barnet en trygg oppvekst. Her spiller støtte fra sosialtjenester og nettverk en sentral rolle i å overvåke situasjonen og sikre at barnet ikke utsettes for omsorgssvikt.
Imidlertid vil det i mange tilfeller være behov for tett oppfølging av foreldrene for å sikre at de er i stand til å tilby barnet den nødvendige tryggheten og stabiliteten. Et ustabilt eller stressende miljø kan føre til at foreldrene faller tilbake til negative mønstre, noe som kan øke risikoen for omsorgssvikt. Dette gjelder spesielt i utfordrende situasjoner, som økonomiske vansker, konflikter i hjemmet eller psykiske helseproblemer. Hvis foreldrene ikke har tilstrekkelig støtte og veiledning, kan de lett bli overveldet, og barnets behov kan bli neglisjert.
Barn i denne alderen er spesielt sårbare for negative effekter av ustabil omsorg. De trenger konsekvent nærvær, oppmerksomhet og kjærlighet for å utvikle seg sunt både emosjonelt og kognitivt. Omsorgssvikt, vold eller overgrep kan føre til alvorlige traumer som påvirker barnets evne til å knytte seg til andre, regulere følelser og lære sosiale ferdigheter. Barn som opplever vold eller alvorlig omsorgssvikt kan vise tegn på utviklingsforsinkelser, atferdsproblemer og emosjonell ustabilitet.
For fagpersoner som arbeider med slike familier, er det avgjørende å vurdere risikoen for barnet grundig. Dette kan innebære å kartlegge foreldrenes tidligere handlinger, deres tilgang til støtte, og om de har gjennomgått relevant behandling. Barnevernets rolle vil være å følge opp familien tett og sikre at barnets beste blir ivaretatt. Dersom det er alvorlig risiko for barnets helse og sikkerhet, må det vurderes om midlertidige eller permanente beskyttelsestiltak er nødvendige.
Barnets sikkerhet må alltid være det overordnede hensynet, og tidlig intervensjon kan være avgjørende for å forhindre at barnet opplever alvorlige negative konsekvenser.
