Den ene eller begge foreldrene har vært eller er involvert i vold, kriminelle handlinger eller annen antisosial atferd
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Forelderen har tidligere vært involvert i vold, kriminalitet eller antisosial atferd, men har endret livsstil og skapt et stabilt og trygt hjem for barnet. Forelderen tar ansvar for tidligere handlinger, samarbeider godt med hjelpeapparatet og viser god omsorgsevne. Barnet viser trygg tilknytning og god utvikling.
God fungering
Forelderen har hatt utfordringer med vold eller kriminalitet, men har tatt grep for å endre situasjonen. Barnet kan ha opplevd enkelte episoder med uro eller utrygghet, men får nå stabil omsorg og støtte.
Adekvat fungering
Forelderen har fortsatt noen utfordringer knyttet til vold, kriminalitet eller antisosial atferd, men prøver å skjerme barnet. Barnet kan likevel oppleve stress eller utrygghet i enkelte situasjoner.
Dårlig fungering
Barnet lever i et miljø preget av vold, kriminalitet eller uforutsigbarhet. Forelderen viser begrenset evne til å skape trygghet og stabilitet. Barnet kan oppleve frykt, følelsesmessig stress eller være vitne til skadelige handlinger.
Kritisk fungering
Barnet er direkte utsatt for vold, lever i en kriminalitetspreget hverdag eller er i konstant fare. Forelderen er ikke i stand til å gi nødvendig omsorg, og barnet viser alvorlige tegn på stress, utrygghet eller utviklingsvansker. Barnet kan være i akutt fare og trenger umiddelbar beskyttelse.
Artikkel
Betydningen av vold, kriminalitet og antisosial atferd for barnets utvikling
Små barn er svært sårbare for ustabile eller skadelige omsorgsmiljøer. Vold i hjemmet, kriminell aktivitet eller antisosial atferd hos foreldrene kan føre til utrygghet, stress og frykt hos barnet. Barn som vokser opp i slike miljøer, kan utvikle utrygg tilknytning, vansker med emosjonsregulering og økt risiko for selv å utvikle atferdsproblemer senere i livet.
Påvirkning på barnet og familien nå
Barnet kan reagere på foreldrenes vold eller kriminelle atferd med:
- Frykt, engstelse eller søvnproblemer.
- Økt aggresjon eller atferdsvansker.
- Tilbaketrekning eller depresjon.
- Sterkt behov for kontroll og struktur.
- Lojalitetskonflikter eller normalisering av vold og kriminalitet.
Påvirkning på barnet og familien i fremtiden
Barn som vokser opp i hjem med vold eller kriminalitet, har økt risiko for å utvikle traumer, lav mestringstro, psykiske vansker eller problemer med autoritet og grensesetting. Tidlig intervensjon er avgjørende for å bryte negative mønstre og sikre barnet en trygg utvikling.
Hvordan barnevernsarbeideren kan vurdere fungeringen
Barnevernsarbeideren kan undersøke hvordan situasjonen påvirker barnet ved å:
- Observere barnets atferd – viser det tegn på stress, angst eller utagering?
- Kartlegge foreldrenes voldshistorikk eller kriminelle atferd – er det pågående, eller har forelderen endret livsstil?
- Undersøke om barnet er vitne til vold eller involveres i kriminelle miljøer.
- Vurdere foreldrenes evne til å beskytte barnet fra skadelige situasjoner.
- Samarbeide med barnehage og andre instanser for å få et helhetlig bilde av barnets trivsel og utvikling.
Tiltak for å bedre fungeringen
- Beskyttelse av barnet: Sikre at barnet ikke utsettes for vold eller kriminelle handlinger, og iverksette akutte tiltak om nødvendig.
- Foreldreveiledning: Støtte forelderen i å skape et trygt og stabilt hjemmemiljø og endre negative handlingsmønstre.
- Terapeutisk oppfølging: Tilby barnet samtaler, for eksempel gjennom helsestasjonen eller BUP, for å bearbeide opplevelser.
- Trygge relasjoner: Sikre at barnet har tilgang til stabile og trygge omsorgspersoner, enten i familien eller gjennom andre tiltak.
- Tverrfaglig samarbeid: Samarbeide med politi, NAV og andre relevante instanser for å sikre barnets beste.
Hypoteser som bør undersøkes
- Er barnet direkte utsatt for vold, eller er det vitne til vold og kriminelle handlinger i hjemmet?
- Har forelderen innsikt i hvordan vold eller kriminalitet påvirker barnet?
- Viser barnet tegn på stress, utrygghet eller emosjonelle vansker?
- Har familien tilgang til støtte og veiledning for å endre negative handlingsmønstre?
- Er det nødvendig med beskyttelsestiltak for å sikre barnets trygghet?
