Den ene eller begge foreldrene har vært plassert utenfor hjemmet i løpet av egen oppvekst
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Forelderen har bearbeidet egne barndomserfaringer og utviklet god omsorgsevne. Hen viser forståelse for hvordan egen oppvekst kan påvirke foreldrerollen, og gir barnet trygg, stabil og sensitiv omsorg. Barnet viser trygg tilknytning og god utvikling.
God fungering
Forelderen har hatt en vanskelig oppvekst og vært plassert utenfor hjemmet, men har gjort bevisste valg for å gi barnet en bedre oppvekst. Det kan være perioder med usikkerhet, men forelderen søker støtte ved behov. Barnet får i hovedsak stabil omsorg.
Adekvat fungering
Forelderen strever tidvis med foreldrerollen på grunn av egne erfaringer. Hen kan ha utfordringer med grensesetting, emosjonell tilgjengelighet eller forutsigbarhet i omsorgen. Barnet kan merke variasjoner i omsorgskvalitet, men får grunnleggende behov dekket.
Dårlig fungering
Forelderen har ikke bearbeidet egen oppvekst og har betydelige utfordringer med omsorgsevnen. Barnet opplever uforutsigbarhet, følelsesmessig distanse eller ustabil omsorg. Barnet kan vise tegn på stress, utrygghet eller reguleringsvansker.
Kritisk fungering
Forelderen har alvorlige utfordringer med omsorgsevnen som følge av egen oppvekst. Barnet lever i en ustabil situasjon med risiko for omsorgssvikt, tilknytningsskader eller alvorlige utviklingsvansker. Det kan være behov for omfattende tiltak for å sikre barnets trygghet.
Artikkel
Betydningen av foreldres egen barndomserfaring for barnets utvikling
Foreldre som selv har vært plassert utenfor hjemmet, har ofte erfart utrygghet, brudd i tilknytning og ustabile omsorgsforhold. Dette kan påvirke hvordan de forstår og utøver foreldrerollen. Noen klarer å bryte negative mønstre og gir sine egne barn stabil omsorg, mens andre kan gjenta mønstre fra egen oppvekst eller streve med følelsesmessig tilgjengelighet.
Påvirkning på barnet og familien nå
Dersom forelderen har bearbeidet egne opplevelser, kan hen gi barnet en trygg oppvekst. Hvis forelderen derimot har ubehandlede traumer eller manglende erfaring med stabil omsorg, kan barnet oppleve uforutsigbarhet, følelsesmessig avvisning eller inkonsekvent grensesetting.
Påvirkning på barnet og familien i fremtiden
Barn som vokser opp med en forelder som strever med egne traumer, har økt risiko for utrygg tilknytning og reguleringsvansker. Dersom forelderen får støtte og veiledning, kan barnet likevel utvikle seg normalt. Tidlig intervensjon kan forhindre at negative mønstre overføres til neste generasjon.
Hvordan barnevernsarbeideren kan vurdere fungeringen
Barnevernsarbeideren kan undersøke hvordan foreldres egen oppvekst påvirker barnets omsorgssituasjon ved å:
- Observere samspillet mellom forelder og barn – viser forelderen sensitivitet, stabilitet og tilgjengelighet?
- Kartlegge foreldres refleksjon rundt egen barndom – har de bearbeidet tidligere erfaringer, eller påvirker de fortsatt omsorgsevnen?
- Vurdere foreldres evne til å gi trygghet, struktur og forutsigbarhet.
- Undersøke om forelderen har et støttenettverk eller tilgang til veiledning og hjelp ved behov.
- Samarbeide med helsestasjon og barnehage for å få innsikt i barnets trivsel og utvikling.
Tiltak for å bedre fungeringen
- Foreldreveiledning: Støtte forelderen i å forstå hvordan egen oppvekst påvirker foreldrerollen og gi strategier for trygg omsorg.
- Tilknytningsfremmende tiltak: Hjelpe forelderen med å bygge en trygg relasjon til barnet, for eksempel gjennom COS-P (Circle of Security Parenting) eller Marte Meo.
- Støttenettverk: Sikre at forelderen har tilgang til familie, venner eller profesjonelle som kan bidra med støtte.
- Terapeutisk oppfølging: Dersom forelderen har ubehandlede traumer, kan psykoterapi eller samtalebehandling være nødvendig.
- Tverrfaglig samarbeid: Samarbeide med helsestasjon eller andre relevante instanser for å støtte familien.
Hypoteser som bør undersøkes
- Har forelderen bearbeidet egen oppvekst, eller påvirker tidligere erfaringer omsorgsevnen i dag?
- Viser barnet tegn på utrygg tilknytning eller emosjonelle vansker som følge av foreldres utfordringer?
- Har forelderen et nettverk av støttende personer som kan bidra til stabilitet?
- Er forelderen åpen for veiledning og hjelp for å sikre barnets beste?
- Hvordan kan hjelpeapparatet bidra til å bryte eventuelle negative mønstre og styrke familiens fungering?
