Det er en annen voksen i familien som støtter foreldrene i omsorgsoppgaven for barnet
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
En annen voksen i familien deltar aktivt og stabilt i omsorgen for barnet. Vedkommende har et trygt, positivt forhold til barnet og fungerer som en viktig støtte for foreldrene både emosjonelt og praktisk.
God fungering
Den andre voksne gir støtte jevnlig og ved behov. Relasjonen er god, og foreldrene opplever økt trygghet og avlastning. Barnet har et godt forhold til vedkommende.
Adekvat fungering
Støtten fra den andre voksne er sporadisk eller begrenset. Relasjonen til barnet er nøytral eller god, men vedkommende er ikke en stabil del av hverdagen.
Dårlig fungering
Den andre voksne er lite tilstedeværende eller gir inkonsekvent støtte. Rollen er uklar, og bidraget har begrenset positiv effekt for foreldrene og barnet.
Kritisk fungering
Den voksne involverer seg på en måte som skaper forvirring, konflikt eller utrygghet. Relasjonen til barnet eller foreldrene er preget av ustabilitet eller negative mønstre.
Artikkel
Betydningen av en støttende voksen i familien
For små barn er trygge, tilgjengelige og stabile voksne helt avgjørende for god utvikling. Når en annen voksen enn foreldrene – som besteforelder, tante, onkel eller annen nær person – deltar i omsorgen, kan det gi barnet flere trygge tilknytningspersoner. Dette kan være spesielt viktig i familier som står i krevende livssituasjoner.
For foreldrene kan en slik støtteperson bidra til avlastning, følelsesmessig støtte og praktisk hjelp, som i tur gir dem mer overskudd til å være til stede for barnet. En slik relasjon kan også gi perspektiver og hjelp i utfordrende situasjoner.
Langsiktige fordeler for barnet
Barn som har flere trygge voksne rundt seg, har større sannsynlighet for å utvikle god sosial kompetanse, robusthet og trygg tilknytning. Dersom denne voksne er tilstedeværende over tid, kan det bidra til kontinuitet og forutsigbarhet, også i perioder der foreldrene strever.
Barnet får da tilgang til flere modeller for samspill, omsorg og problemløsning – noe som kan kompensere for eventuelle mangler i primæromsorgen og styrke barnets utviklingsmuligheter.
Hvordan du bør kartlegge situasjonen
Du bør undersøke hvem den støttende voksne er, hvor ofte og hvordan vedkommende er involvert i barnets liv, og hvordan barnet opplever denne relasjonen. Snakk med foreldrene om hvilken støtte de får, og vurder om dette bidrar til økt trygghet og stabilitet.
Observer gjerne samspillet mellom barnet og den voksne, og vurder om relasjonen er preget av varme, sensitivitet og forutsigbarhet. Det er også viktig å få innsikt i om den voksne selv har kapasitet og motivasjon til å ha en stabil rolle over tid.
Tiltak for å styrke denne ressursen
- Bekrefte og støtte rollen: Anerkjenn den voksne som en viktig ressurs og oppmuntre til fortsatt deltakelse.
- Avklare grenser og roller: Bidra til tydelighet i forventninger og ansvar mellom foreldrene og den støttende voksne.
- Inkludere i tiltak: Der det er naturlig, involver den voksne i samarbeidsmøter eller tiltak rettet mot familien.
- Styrke relasjonen til barnet: Veilede om hvordan relasjonen kan vedlikeholdes og utvikles i tråd med barnets behov.
Spørsmål som bør undersøkes
- Hvem er den andre voksne, og hva slags rolle har vedkommende i barnets liv?
- Hvor ofte og på hvilken måte støtter vedkommende foreldrene og barnet?
- Opplever barnet den voksne som trygg, forutsigbar og omsorgsfull?
- Har den voksne selv kapasitet og vilje til å være en stabil ressurs?
- Hvordan påvirker denne støtten foreldrenes evne til å gi god omsorg?
