Det er et begrenset antall voksne som har ansvar for barnet, og det er kontinuitet rundt hvem som ivaretar barnet
Skalering av fungering
Svært god fungering
Barnet har et svært stabilt miljø med kontinuerlig tilstedeværelse av voksne omsorgspersoner som barnet kjenner godt. Det er få omsorgsgivere, og deres rolle i barnets liv er konsistent og pålitelig. Dette gir barnet trygghet og kontinuitet i omsorgen, og omsorgsgiverne er oppmerksomme på barnets behov og responderer raskt og positivt. Barnet har en sterk tilknytning til omsorgspersonene, og relasjonene preges av varme og kjærlighet.
God fungering
Barnet har et trygt hjem med et begrenset antall voksne omsorgsgivere. Det er i hovedsak stabilitet i omsorgsmønstrene, selv om det kan være noen små endringer i hvem som ivaretar barnet. Omsorgsgiverne er bevisste på barnets behov, men det kan forekomme noen situasjoner hvor de ikke alltid klarer å reagere raskt. Barnet viser tegn til en sterk tilknytning til omsorgsgiverne og trives godt i deres selskap.
Adekvat fungering
Barnet mottar omsorg fra flere voksne, men det er ikke alltid samme personer som ivaretar barnet over tid. Selv om omsorgspersonene byttes ut av og til, er det fortsatt en viss grad av kontinuitet. Barnet er vant til omsorgsgiverne, men mangelen på en stabil og forutsigbar omsorgssituasjon kan føre til usikkerhet. Barnet ser ut til å ha en tilfredsstillende tilknytning, men det kunne vært sterkere.
Dårlig fungering
Barnet opplever hyppige endringer i omsorgsgivere, noe som gjør det vanskelig å opprettholde en stabil tilknytning. Flere voksne er involvert i barnets omsorg, og det er mangel på kontinuitet og forutsigbarhet i hvem som ivaretar barnet. Dette kan skape forvirring og usikkerhet hos barnet, og det kan være tegn på at tilknytningen til omsorgspersonene er svak.
Kritisk fungering
Barnet opplever alvorlig mangel på stabilitet i omsorgen, med hyppige bytter av omsorgspersoner og liten eller ingen kontinuitet i hvem som ivaretar barnet. Barnet kan ha flere voksne involvert, men ingen faste eller pålitelige omsorgspersoner. Dette kan føre til at barnet ikke utvikler en trygg tilknytning, og det kan oppleve emosjonell utrygghet.
Artikkel
I spedbarnsperioden er barnets behov for stabilitet og trygghet avgjørende for en sunn utvikling. Kontinuitet i omsorgen, med et begrenset antall voksne som har ansvar for barnet, bidrar til at barnet kan oppnå en trygg tilknytning til sine omsorgsgivere. Trygg tilknytning i denne alderen er et viktig grunnlag for barnets emosjonelle og kognitive utvikling, og det er derfor essensielt at omsorgspersonene er stabile og til stede på en forutsigbar måte.
For et barn på 0–11 måneder handler trygghet og tilknytning i stor grad om at barnet opplever faste rutiner, konsistente responser fra omsorgsgiverne og nær fysisk kontakt. Barnet lærer å kjenne igjen ansikter, lukter og stemmer, og utvikler tillit til at dets behov vil bli møtt. Når barnet har færre omsorgsgivere som er til stede over tid, skaper dette en følelse av stabilitet, som er grunnleggende for barnets trivsel. Uten denne kontinuiteten kan barnets evne til å oppleve trygghet og å binde seg til sine omsorgspersoner bli svekket.
En god omsorgssituasjon i denne alderen kjennetegnes av at barnet har regelmessig kontakt med et begrenset antall omsorgsgivere. Dette bidrar til at barnet kan knytte bånd og utvikle en trygg tilknytning, noe som er viktig for videre utvikling. Hvis barnet opplever mange ulike omsorgsgivere eller hyppige endringer i hvem som tar vare på det, kan det derimot føre til forvirring og utrygghet. I de mest alvorlige tilfellene, hvor kontinuitet er helt fraværende, vil barnet kunne utvikle tilknytningsforstyrrelser, som kan ha langvarige konsekvenser for barnets utvikling.
Sosialarbeidere bør derfor legge særlig vekt på å sikre stabilitet i omsorgspersonene for barn i denne alderen. Når det er flere voksne involvert i barnets omsorg, er det viktig å koordinere omsorgen slik at barnet opplever så lite forstyrrelse som mulig. Ved at de samme personene i størst mulig grad er til stede i barnets hverdag, styrkes muligheten for at barnet utvikler sunne tilknytningsmønstre.
Samlet sett understreker dette behovet for at omsorgspersonene samarbeider godt og sikrer at barnet mottar konsistent omsorg fra personer det kjenner godt, noe som vil gi barnet et solid fundament for videre utvikling.
