Det er et begrenset antall voksne som har ansvar for barnet, og det er kontinuitet rundt hvem som ivaretar barnet
Svært god fungering
Barnet har en liten, stabil gruppe voksne som ivaretar det, og disse voksne er konsekvente, tilgjengelige og sensitive for barnets behov.
God fungering
Barnet har et begrenset antall voksne rundt seg som gir stabilitet og trygghet, men det kan forekomme mindre variasjon i hvem som ivaretar barnet.
Adekvat fungering
Barnet har flere voksne som har ansvar for det, og det opplever perioder med ustabilitet eller skifte av omsorgspersoner som kan påvirke tryggheten.
Dårlig fungering
Barnet har mange ulike voksne som ivaretar det, noe som skaper uforutsigbarhet og kan gjøre det vanskelig for barnet å utvikle trygge tilknytningsstrategier.
Kritisk fungering
Barnet opplever høy grad av ustabilitet i hvem som har ansvar for det, noe som fører til utrygghet, stress og manglende kontinuitet i omsorgen.
Artikkel
En stabil og begrenset gruppe voksne som har ansvar for barnet, er avgjørende for barnets trygghet og tilknytning i 1-2 års alder. I denne perioden er barnet avhengig av forutsigbarhet og nære relasjoner for å føle seg trygt og utvikle seg optimalt. Kontinuitet i omsorgen styrker barnets evne til å etablere dype relasjoner og redusere stress i hverdagen.
Nåværende påvirkning på barnet og familien
Når barnet har stabile voksne rundt seg, utvikler det en trygg base som legger grunnlaget for utforsking, læring og sosial utvikling. Dette bidrar også til en mer harmonisk hverdag for familien, da barnet opplever mindre stress og uro. Hvis barnet opplever hyppige endringer i hvem som ivaretar det, kan det føre til usikkerhet og frustrasjon, som kan påvirke både barnets trivsel og samspill med omsorgspersonene.
Fremtidig påvirkning på barnet og familien
God kontinuitet i omsorg gir barnet grunnlaget for å utvikle sunne tilknytningsmønstre, emosjonell regulering og evne til å bygge relasjoner. Vedvarende ustabilitet i omsorgspersoner kan føre til utfordringer med tillit, trygghet og selvfølelse senere i livet. For familien kan manglende kontinuitet skape økt stress og behov for støtte for å sikre barnets utvikling.
Observasjon, vurdering og kartlegging
Barnevernsarbeideren bør kartlegge hvor mange voksne som har ansvar for barnet, og hvorvidt disse er stabile og tilgjengelige over tid. Observer barnets tilknytningsatferd til de voksne og dets reaksjon på skifter i omsorgspersoner. Vurder også hvordan foreldrene eller barnehagen organiserer omsorgen for å skape kontinuitet.
Tiltak for å bedre fungeringen
- Veilede foreldrene eller barnehagen i å begrense antall voksne som har ansvar for barnet, og sørge for at de samme personene er til stede over tid.
- Støtte omsorgspersonene i å bygge stabile og trygge relasjoner til barnet ved å være sensitive og konsekvente i responsen på barnets behov.
- Tilrettelegge for jevnlig kommunikasjon mellom foreldre og barnehagepersonalet for å sikre at barnets behov blir ivaretatt på en forutsigbar måte.
- Redusere hyppige endringer i omsorgsmiljøet, for eksempel ved å etablere rutiner som gir barnet en klar oversikt over hvem som er til stede.
- Ved vedvarende ustabilitet, vurdere behovet for ekstra støtte fra barnevern, spesialpedagog eller andre faginstanser for å sikre barnets utvikling.
Hypoteser
- Manglende kontinuitet kan skyldes organisatoriske utfordringer i barnehagen eller arbeidssituasjonen til foreldrene, som gjør det vanskelig å etablere stabile rutiner.
- Barnets stress og utrygghet kan være en reaksjon på hyppige skifter i omsorgspersoner, noe som påvirker tilknytning og emosjonell trygghet.
- Foreldrene kan ha begrenset kunnskap om betydningen av kontinuitet og stabilitet, eller de kan selv oppleve stress som påvirker deres evne til å tilrettelegge for stabil omsorg.
- Barnet kan ha individuelle trekk, som sensitivitet for miljøskifter, som gjør det ekstra sårbart for manglende kontinuitet i omsorgen.
