Det er ingen kontakt mellom den enslige forelderen som har omsorgen for barnet, og den andre forelderen

Betydningen av fravær av kontakt mellom foreldrene

For barn i alderen 3–5 år er stabilitet og forutsigbarhet i omsorgen avgjørende. Dersom den andre forelderen ikke er involvert i barnets liv, trenger barnet aldersadekvat informasjon og følelsesmessig støtte for å forstå og håndtere situasjonen. Den enslige forelderen har en viktig rolle i å gi barnet trygghet, svare på spørsmål på en rolig måte og unngå negativ omtale av den andre forelderen.

Påvirkning på barnet og familien nå
Dersom den enslige forelderen håndterer situasjonen godt, vil barnet oppleve stabilitet og trygghet. Dersom barnet savner den andre forelderen, kan det stille spørsmål, reagere med tristhet eller vise atferdsendringer. Hvis foreldrekonflikter er en del av situasjonen, kan barnet utvikle uro, stress eller lojalitetskonflikter.

Påvirkning på barnet og familien i fremtiden
Barn som vokser opp uten kontakt med én forelder, men som får god støtte i å forstå situasjonen, kan utvikle seg trygt og stabilt. Hvis barnet derimot ikke får gode forklaringer eller opplever konflikten mellom foreldrene som belastende, kan det føre til problemer med selvfølelse, relasjoner og emosjonell regulering senere i livet.

Hvordan barnevernsarbeideren kan vurdere fungeringen
Barnevernsarbeideren kan undersøke hvordan situasjonen påvirker barnet og forelderen ved å:

• Observere hvordan barnet reagerer når temaet om den fraværende forelderen kommer opp.
• Kartlegge hvordan den enslige forelderen snakker om den andre forelderen – blir barnet gitt en nøytral, støttende forklaring, eller blir det utsatt for negativ omtale og lojalitetskonflikter?
• Undersøke om barnet viser tegn på savn, frustrasjon eller uro knyttet til den manglende kontakten.
• Vurdere den enslige forelderens psykiske helse, støttenettverk og evne til å håndtere situasjonen på en måte som skaper trygghet for barnet.
• Utforske om det er mulig eller ønskelig for barnet å ha en form for kontakt med den fraværende forelderen i fremtiden.

Tiltak for å bedre fungeringen

• Veiledning til den enslige forelderen: Hjelpe forelderen med å gi barnet trygg informasjon om situasjonen på en aldersadekvat måte.
• Styrke barnets følelsesregulering: Bruke lek, samtaler eller bøker for å hjelpe barnet med å forstå og håndtere fraværet av den andre forelderen.
• Unngå lojalitetskonflikter: Veilede forelderen i hvordan barnet kan få lov til å ha positive tanker om den fraværende forelderen uten skyldfølelse.
• Sikre sosial støtte: Hjelpe familien med å finne støttespillere, som besteforeldre, andre familiemedlemmer eller støttegrupper for enslige foreldre.
• Tverrfaglig samarbeid: Dersom barnet viser stor belastning knyttet til situasjonen, kan det være aktuelt å samarbeide med helsestasjon, barnehage eller familievernkontoret for å sikre barnets trivsel.

Hypoteser som bør undersøkes

• Hvordan forklarer den enslige forelderen barnets situasjon, og får barnet nødvendig støtte til å forstå fraværet av den andre forelderen?
• Opplever barnet savn eller uro knyttet til manglende kontakt med den andre forelderen?
• Er det høy konflikt mellom foreldrene som påvirker barnets emosjonelle trygghet?
• Har barnet andre stabile voksenrelasjoner som kan kompensere for fraværet av den ene forelderen?
• Er det praktiske, juridiske eller emosjonelle grunner til at den andre forelderen ikke har kontakt, og kan situasjonen endres over tid?