Det har vært stressende eller traumatiske hendelser i familien (f.eks. skilsmisse, dødsfall, søsken har hatt selvmordsforsøk, familien har vært på flukt, tvangsekteskap)
Skalering av fungering
Svært god fungering
Til tross for at familien har vært gjennom en svært stressende eller traumatisk hendelse, har foreldrene etablert et sterkt støttesystem og er i stand til å gi barnet optimal omsorg. Barnet vokser opp i et stabilt og kjærlig miljø, hvor foreldrene er i stand til å håndtere sine egne følelser og fortsatt være fullt til stede for barnets behov. Barnet opplever trygghet og stabilitet, og det er ingen synlige tegn på at den traumatiske hendelsen har påvirket barnets trivsel eller utvikling negativt.
God fungering
Selv om familien har opplevd en traumatisk hendelse, har foreldrene eller omsorgspersonen klart å håndtere utfordringene godt, delvis takket være støtte fra venner, familie eller profesjonelle. Barnet mottar stabil omsorg og kjærlighet, og foreldrene viser evne til å være emosjonelt til stede for barnet. Stresset påvirker ikke barnets daglige rutiner i vesentlig grad, og barnet opplever en trygg og forutsigbar hverdag.
Adekvat fungering
Familien har vært gjennom en stressende eller traumatisk opplevelse, men den primære omsorgspersonen prøver å skjerme barnet så mye som mulig. Selv om forelderen fortsatt sliter med stress eller sorg, er barnet i stand til å motta grunnleggende omsorg. Det er noen perioder med uforutsigbarhet, men barnets behov blir i hovedsak møtt. Støtte fra nettverk eller profesjonelle kan bidra til at foreldrene gradvis klarer å håndtere situasjonen bedre.
Dårlig fungering
Familien har opplevd en traumatisk hendelse som har ført til store utfordringer for foreldrene. Selv om de forsøker å ta vare på barnet, er de preget av stress og emosjonelle problemer, noe som gjør det vanskelig for dem å være fullt til stede for barnet. Barnet får noe omsorg, men den emosjonelle og fysiske stabiliteten er ikke optimal. Det finnes risiko for at barnets følelsesmessige utvikling påvirkes negativt på grunn av den utrygge atmosfæren.
Kritisk fungering
Familien har opplevd en svært stressende eller traumatisk hendelse, som skilsmisse, dødsfall, eller flukt, og foreldrene er ikke i stand til å håndtere situasjonen. Dette resulterer i en betydelig negativ påvirkning på barnets omsorgssituasjon. Foreldrene er emosjonelt utilgjengelige og ute av stand til å gi barnet den nødvendige tryggheten, nærheten og stabiliteten i denne viktige perioden. Barnets grunnleggende behov blir ikke tilstrekkelig dekket, og det er stor risiko for utviklingsmessige skader på grunn av omsorgssvikt.
Artikkel
Når familien opplever stressende eller traumatiske hendelser, kan dette ha en stor påvirkning på barnets omsorgssituasjon, spesielt i den sensitive alderen 0-11 måneder. I denne perioden er barnet avhengig av stabile, nærværende omsorgspersoner for å utvikle en trygg tilknytning. Traumer som skilsmisse, dødsfall eller flukt kan føre til at foreldrene opplever store emosjonelle utfordringer, som igjen kan hindre dem i å være fullt til stede for barnet. Dersom foreldrene er overveldet av egne problemer, kan barnet risikere å oppleve utrygghet og ustabilitet, noe som kan hemme barnets utvikling. Det er avgjørende at foreldrene får støtte fra profesjonelle eller sitt sosiale nettverk for å håndtere situasjonen på en måte som skjermer barnet fra de verste konsekvensene av traumet. Med riktig hjelp kan mange foreldre klare å ivareta barnets behov selv under vanskelige forhold, og på den måten sikre at barnet får den tryggheten det trenger.