En eller begge foreldre soner eller har sonet en straff i fengsel
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Barnet bor hos en trygg omsorgsperson og opplever stabilitet, forutsigbarhet og emosjonell støtte. Foreldrene, dersom det er hensiktsmessig, har en positiv og trygg relasjon til barnet. Barnet viser trygg tilknytning og utvikler seg normalt.
God fungering
Barnet har en stabil omsorgssituasjon, men kan ha spørsmål eller savn knyttet til den fengslede forelderen. Omsorgspersonen gir barnet gode forklaringer og støtte, og barnet viser ingen tegn på alvorlig belastning.
Adekvat fungering
Barnet bor hos en omsorgsperson, men kan oppleve uro, savn eller usikkerhet knyttet til foreldrenes soning. Foreldrene eller omsorgspersonen kan være usikre på hvordan de best kan støtte barnet i situasjonen.
Dårlig fungering
Barnet har ustabil omsorg og får lite forklaring eller støtte knyttet til foreldrenes fengselsopphold. Barnet kan vise stressreaksjoner, som angst, søvnvansker eller utagerende atferd, og ha problemer med følelsesregulering.
Kritisk fungering
Barnet lever i en svært uforutsigbar omsorgssituasjon, preget av skifte mellom omsorgspersoner, manglende stabilitet og emosjonell avvisning. Barnet viser alvorlige tegn på stress, tilknytningsvansker eller utviklingsforstyrrelser.
Artikkel
Betydningen av at en eller begge foreldre soner eller har sonet en fengselsstraff
Barn i alderen 3–5 år er sterkt avhengige av stabil omsorg og forutsigbarhet. Når en eller begge foreldre er fengslet, kan barnet oppleve tap, savn, forvirring eller skam, spesielt dersom situasjonen ikke forklares på en trygg og forståelig måte. Barnets reaksjoner påvirkes av hvordan den gjenværende omsorgspersonen håndterer situasjonen, om barnet har stabil kontakt med den fengslede forelderen, og om barnets behov for trygghet blir ivaretatt.
Påvirkning på barnet og familien nå
Hvis barnet har en trygg omsorgsperson, kan det opprettholde en stabil hverdag til tross for at en forelder soner. Hvis situasjonen er preget av hemmelighold, skam eller hyppige omsorgsendringer, kan barnet utvikle uro, stress eller følelsesmessig forvirring. Barn kan reagere med økt behov for oppmerksomhet, tristhet, sinne eller tilbaketrekning.
Påvirkning på barnet og familien i fremtiden
Barn som får støtte og gode forklaringer om situasjonen, har større sjanse for å utvikle seg normalt. Dersom barnet vokser opp med ustabilitet, løgner eller skam rundt foreldrenes fengselsopphold, kan det utvikle lav selvfølelse, atferdsproblemer eller vansker med å stole på voksne. Tidlig innsats og støtte kan redusere risikoen for negative langtidskonsekvenser.
Hvordan barnevernsarbeideren kan vurdere fungeringen
Barnevernsarbeideren kan undersøke hvordan situasjonen påvirker barnet ved å:
- Observere barnets atferd – viser det tegn på uro, savn, tristhet eller aggresjon?
- Kartlegge hvem som har omsorgen for barnet, og om omsorgen er stabil og trygg.
- Vurdere hvordan barnet får informasjon om den fengslede forelderen – gis det alderstilpassede forklaringer, eller er temaet preget av hemmelighold?
- Undersøke om barnet har mulighet til å ha kontakt med den fengslede forelderen på en trygg og hensiktsmessig måte.
- Samarbeide med barnehagen for å vurdere barnets sosiale fungering og eventuelle behov for ekstra støtte.
Tiltak for å bedre fungeringen
- Foreldreveiledning: Hjelpe omsorgspersonen med å forklare situasjonen for barnet på en trygg og forståelig måte.
- Støtte til barnet: Bruke lek, bøker eller samtaler for å hjelpe barnet med å uttrykke følelser knyttet til foreldrenes fravær.
- Trygg kontakt med den fengslede forelderen: Dersom det er hensiktsmessig, legge til rette for at barnet kan ha stabil og trygg kontakt med den fengslede forelderen gjennom brev, telefonsamtaler eller besøk.
- Støttenettverk: Sikre at barnet har tilgang til andre trygge voksne, som besteforeldre, barnehagepersonell eller støttegrupper for barn med fengslede foreldre.
- Tverrfaglig samarbeid: Ved behov kan samarbeid med familievernkontor, kriminalomsorgen eller andre instanser sikre at barnets beste ivaretas.
Hypoteser som bør undersøkes
- Har barnet en stabil og trygg omsorgsperson i perioden forelderen soner?
- Får barnet alderstilpasset informasjon om situasjonen, eller er temaet preget av hemmelighold og skam?
- Hvordan reagerer barnet på foreldrenes fravær – viser det tegn på stress, sinne, tilbaketrekning eller økt tilknytningsbehov?
- Er det mulig og hensiktsmessig for barnet å ha kontakt med den fengslede forelderen?
- Er familien åpen for støtte og veiledning for å sikre barnets beste?
