Foreldrene er oppmerksomme på barnets signaler og behov

Foreldres sensitivitet og barnets utvikling

Små barn kommuniserer gjennom kroppsspråk, lyder og gråt. Når foreldrene er sensitive og responderer på barnets signaler, skaper det en trygg tilknytning. En trygg tilknytning gir barnet en stabil emosjonell base og legger grunnlaget for sosial, emosjonell og kognitiv utvikling.

Dersom foreldrene derimot har vansker med å fange opp barnets behov eller responderer inkonsekvent, kan barnet oppleve stress og usikkerhet. Dette kan føre til økt gråt, utrygghet eller vansker med selvregulering. På sikt kan barnet utvikle strategier for å tilpasse seg, som enten innebærer tilbaketrekning eller overdreven søken etter oppmerksomhet.

Langsiktige konsekvenser av manglende oppmerksomhet

Barn som opplever sensitiv og forutsigbar omsorg, utvikler ofte god emosjonell regulering og trygghet i relasjoner. Dette gir et godt utgangspunkt for sosial kompetanse, selvfølelse og læring.

Derimot kan barn som ofte opplever at deres signaler blir oversett eller avvist, utvikle utrygge tilknytningsmønstre. Dette kan føre til vansker med å regulere følelser, utfordringer i relasjoner og økt sårbarhet for stressrelaterte vansker senere i livet.

Observasjon og kartlegging

For å vurdere foreldrenes oppmerksomhet på barnets signaler, kan barnevernsarbeideren:

• Observere samspillet mellom foreldre og barn i ulike situasjoner.
• Kartlegge hvordan foreldrene tolker og reagerer på barnets emosjonelle uttrykk.
• Snakke med foreldrene om deres forståelse av barnets behov.
• Bruke strukturerte verktøy som observasjonsguider for å vurdere sensitivitet hos foreldre og tilknytningsstrategier hos barnet.

Tiltak for å styrke foreldres oppmerksomhet

• Foreldreveiledning: Hjelpe foreldrene med å tolke barnets signaler og utvikle sensitivitet gjennom veiledningsprogrammer som f.eks. COS-P eller Marte Meo.
• Styrking av samspill: Gi foreldrene konkrete verktøy for å styrke den emosjonelle tilknytningen, som å bruke mer øyekontakt, speile barnets følelser og gi trøst på en rolig og forutsigbar måte.
• Avlastning og støtte: Dersom foreldrene har høyt stressnivå eller egne utfordringer, kan avlastning eller støttetiltak bidra til økt overskudd.
• Tidlig intervensjon: Ved alvorlige vansker kan mer intensive tiltak som familieterapi eller støttekontakt være nødvendig for å styrke barnets omsorgssituasjon.

Hypoteser barnevernsarbeideren bør utforske

• Barnet: Har barnet spesielle behov eller reguleringsvansker som kan påvirke hvordan foreldrene tolker signalene?
• Foreldrene: Har foreldrene egne psykiske helseutfordringer, traumer eller stressfaktorer som påvirker deres sensitivitet?
• Miljøet: Er det faktorer i omgivelsene (økonomiske problemer, sosial isolasjon, høyt konfliktnivå) som kan redusere foreldrenes kapasitet til å være oppmerksomme?
• Foreldrenes omsorgshistorie: Har foreldrene selv erfart manglende sensitiv omsorg i egen barndom, noe som kan påvirke deres evne til å forstå og møte barnets behov?