Foreldrene er sensitive i samspill med barnet
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Foreldrene er sensitive og tilstedeværende i samspillet med barnet. De leser barnets signaler godt og responderer med varme, glede og trygghet. Barnet viser tydelig trygg tilknytning og søker trøst og støtte fra foreldrene.
God fungering
Foreldrene er stort sett oppmerksomme på barnets behov og responderer på en støttende måte. De viser glede og varme, men kan av og til være distraherte eller mindre sensitive. Barnet opplever likevel trygghet i relasjonen.
Adekvat fungering
Foreldrene dekker barnets grunnleggende behov, men er ikke alltid emosjonelt tilgjengelige. De kan ha vansker med å lese barnets signaler eller veksle mellom å være engasjerte og fraværende. Barnet kan vise noe utrygghet eller usikkerhet i samspill.
Dårlig fungering
Foreldrene er lite sensitive for barnets behov og signaler. De viser begrenset varme eller glede i samvær, og barnet opplever ofte å ikke bli sett eller forstått. Barnet kan trekke seg unna, virke utrygt eller søke oppmerksomhet på negative måter.
Kritisk fungering
Foreldrene er konsekvent følelsesmessig utilgjengelige, avvisende eller kalde i samspill med barnet. Barnet får lite eller ingen bekreftelse, og samspillet preges av fravær av respons, ignorering eller uforutsigbare reaksjoner. Barnet kan utvikle tydelige tegn på utrygg tilknytning eller stress.
Artikkel
Foreldrenes sensitivitet i samspill med barnet
Sensitivitet i samspill handler om foreldrenes evne til å lese, tolke og respondere på barnets signaler på en varm og støttende måte. Små barn er helt avhengige av foreldrenes respons for å føle trygghet og regulere egne følelser. Når foreldrene er sensitive, lærer barnet at dets behov blir sett og møtt, noe som skaper grunnlag for trygg tilknytning.
Påvirkning på barnet og familien nå
Barn som møtes med sensitivitet og varme, opplever trygghet og mestring. De utvikler evnen til å regulere følelser, knytte seg til andre og utforske omverdenen. Dersom foreldrene ikke responderer på barnets signaler, kan barnet oppleve stress, usikkerhet og uforutsigbarhet i samspillet. Dette kan føre til at barnet enten trekker seg unna eller blir urolig og krevende i sin atferd.
Påvirkning på barnet og familien i fremtiden
Barn som vokser opp med sensitive og varme omsorgspersoner, utvikler ofte god selvfølelse, evne til emosjonell regulering og trygghet i relasjoner. Motsatt kan barn som opplever lite respons og emosjonell tilgjengelighet, utvikle utrygg tilknytning, engstelighet eller atferdsutfordringer. De kan også få vansker med å regulere egne følelser og uttrykke behov senere i livet.
Hvordan barnevernsarbeideren kan vurdere fungeringen
Barnevernsarbeideren kan observere samspillet mellom barnet og foreldrene og vurdere:
- Søker barnet kontakt med foreldrene, og hvordan responderer de?
- Viser foreldrene glede, smil og varme i samvær med barnet?
- Leser foreldrene barnets signaler, eller virker de ofte usikre eller uoppmerksomme?
- Trøster foreldrene barnet på en sensitiv måte når det er urolig?
- Er foreldrene fysisk og emosjonelt tilgjengelige for barnet, eller virker de distanserte?
Tiltak for å bedre fungeringen
- Foreldreveiledning: Veiledning kan styrke foreldrenes sensitivitet og forståelse for barnets signaler.
- Støtte til å utvikle varme og glede i samspillet: Foreldre kan ha behov for hjelp til å utvikle positive rutiner for lek, kos og felles aktiviteter med barnet.
- Redusere stress og belastninger: Noen foreldre strever med sensitivitet fordi de er stresset, slitne eller overbelastet. Praktisk støtte, avlastning eller samtaletilbud kan være nyttig.
- Samarbeid med andre instanser: Ved bekymring for barnets tilknytning kan det være hensiktsmessig å samarbeide med relevante instanser for å styrke foreldrenes omsorgskompetanse.
Hypoteser som bør undersøkes
- Har foreldrene egne tilknytningsvansker eller traumer som påvirker deres evne til å være sensitive?
- Har foreldrene forståelse for barnets behov og utviklingsnivå?
- Er det psykiske helseutfordringer, rusproblematikk eller høyt stressnivå som reduserer foreldrenes emosjonelle tilgjengelighet?
- Er det kulturelle eller familiære faktorer som påvirker hvordan foreldrene uttrykker varme og følelser?
- Finnes det støttepersoner i barnets liv som kompenserer for eventuell lav sensitivitet fra foreldrene?
