Foreldrene har en eller flere slektninger (foreldre, tanter, onkler, søskenbarn etc.) som har en fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Slektningers funksjonsnedsettelse er anerkjent og godt håndtert av foreldrene. Relasjonen er preget av respekt og trygghet, og barnet eksponeres for positive holdninger og inkluderende praksis.
God fungering
Funksjonsnedsettelsen hos slektninger påvirker familien i liten grad. Foreldrene forholder seg åpent og støttende, og relasjonen gir ikke belastning i barnets hverdag.
Adekvat fungering
Slektningers funksjonsnedsettelse medfører noe praktisk eller emosjonell belastning for foreldrene. Barnet påvirkes i begrenset grad, men det er risiko for økt stress i familien over tid.
Dårlig fungering
Foreldrene har et nært forhold til slektninger med funksjonsnedsettelse, og dette skaper vedvarende stress, bekymringer eller praktiske utfordringer som påvirker barnets trivsel og stabilitet.
Kritisk fungering
Slektningens funksjonsnedsettelse fører til alvorlig belastning for foreldrene, som strever med å balansere omsorgsforpliktelser og egen foreldrerolle. Barnet eksponeres for ustabilitet og manglende emosjonell tilgjengelighet hos foreldrene.
Artikkel
Hvordan slektningers funksjonsnedsettelse påvirker familien
Når foreldre har nære slektninger med psykisk eller fysisk funksjonsnedsettelse, kan dette påvirke både familiens emosjonelle klima og daglige fungering. For barn i alderen 3–5 år er det avgjørende med foreldre som er emosjonelt tilgjengelige og har kapasitet til å møte barnets behov.
I noen familier håndteres slike situasjoner med åpenhet, støtte og tydelige grenser. Barnet kan da få verdifulle erfaringer med mangfold, empati og respekt. I andre tilfeller kan slektningens utfordringer føre til økt belastning, konflikt eller emosjonell slitasje hos foreldrene, som igjen påvirker deres tilgjengelighet for barnet.
Langsiktige konsekvenser for barnet
Ved vedvarende belastning knyttet til slektningers funksjonsnedsettelse, risikerer barnet å vokse opp i et miljø preget av stress, uforutsigbarhet og redusert foreldrekapasitet. Over tid kan dette hemme barnets sosiale, emosjonelle og språklige utvikling.
Om familien derimot lykkes i å skape balanse, beskytte barnet mot belastninger og trekke veksler på støttende nettverk, kan erfaringene bidra til økt forståelse og resiliens hos barnet.
Hvordan du bør kartlegge situasjonen
Du bør undersøke om slektningers funksjonsnedsettelse påvirker foreldrenes fungering som omsorgspersoner. Vurder om foreldrene har ansvar for omsorgsoppgaver, om relasjonen preges av bekymringer eller stress, og hvordan dette påvirker barnet direkte eller indirekte.
Samtaler med foreldrene, observasjon av stressnivå og samspill i hjemmet, samt kartlegging av støttenettverk, vil være sentralt. Du bør også vurdere hvordan foreldrene forklarer situasjonen til barnet, og om barnet viser tegn på uro, ansvarstaking eller utrygghet.
Tiltak for å styrke familiens fungering
- Samtaler og veiledning: Tilby foreldrene støtte til å håndtere belastninger og sette grenser for egen rolle overfor slektninger.
- Avlastning og støttepersoner: Utforske muligheter for praktisk støtte eller avlastning for familien.
- Styrke foreldrerollen: Bidra til at foreldrene ivaretar sin rolle overfor barnet, selv i situasjoner med krevende slektsrelasjoner.
- Skape åpenhet: Støtte foreldrene i å snakke med barnet om situasjonen på en trygg og aldersadekvat måte.
Spørsmål som bør undersøkes
- Har foreldrene nære slektninger med fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse?
- Har foreldrene omsorgsansvar eller sterk emosjonell involvering som påvirker deres kapasitet?
- Hvordan håndteres denne situasjonen i familien, og hvordan påvirkes barnet?
- Har foreldrene støtte fra andre familiemedlemmer eller offentlige instanser?
- Får barnet god nok emosjonell og praktisk omsorg i lys av familiens situasjon?
