Foreldrene har en eller flere slektninger (foreldre, tanter, onkler, søskenbarn etc.) som har utfordringer med alkohol eller andre rusmidler
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Foreldrene har slektninger med rusutfordringer, men har satt tydelige grenser og skjermer barnet fullstendig. Relasjonen håndteres reflektert og har ingen negativ innvirkning på barnets hverdag.
God fungering
Slektningers rusproblemer forekommer, men påvirker familien i liten grad. Foreldrene har kontroll på kontakten, søker støtte ved behov og klarer å beskytte barnet.
Adekvat fungering
Slektningers rusproblemer medfører noe belastning, for eksempel bekymringer eller uforutsigbare episoder. Foreldrene forsøker å skjerme barnet, men situasjonen skaper stress.
Dårlig fungering
Slektningers rusmiddelbruk fører til gjentatte forstyrrelser i familiens hverdag. Foreldrene har vansker med å sette grenser eller opplever skyld og lojalitet som gjør det vanskelig å beskytte barnet.
Kritisk fungering
Barnet eksponeres direkte eller indirekte for slektningers rusatferd. Foreldrene klarer ikke å beskytte barnet, og rusproblematikken preger familiens stabilitet og emosjonelle klima sterkt negativt.
Artikkel

Hvordan rusproblemer i slekten påvirker familien
Når foreldrene har nære slektninger med utfordringer knyttet til alkohol eller andre rusmidler, kan dette skape emosjonelle, sosiale og praktiske belastninger i familien. For barn i alderen 3–5 år, som er i en sårbar utviklingsfase, er det avgjørende med stabile og trygge rammer – både i hjemmet og i nettverket rundt familien.
Rusproblemer i slekten kan føre til konflikter, uforutsigbare samvær, emosjonell belastning for foreldrene og tap av mulige støttespillere. Lojalitetskonflikter og skyldfølelse kan gjøre det vanskelig for foreldrene å sette nødvendige grenser.
Langsiktige konsekvenser for barnet
Dersom barnet over tid eksponeres for utrygge situasjoner, for eksempel ved at rusbelastede slektninger er til stede i hjemmet eller i barnets nærhet, kan dette føre til emosjonell utrygghet, angst og utviklingsmessige forsinkelser.
På sikt kan barnet utvikle en overtilpasset væremåte, eller få vansker med tillit og grensesetting. Barn i slike situasjoner kan også oppleve å påta seg ansvar som er upassende for alderen, noe som påvirker deres emosjonelle utvikling negativt.
Hvordan du bør kartlegge situasjonen
Du bør utforske om slektningers rusbruk påvirker foreldrene eller barnet direkte eller indirekte. Undersøk om foreldrene klarer å sette tydelige grenser, hvordan barnet eventuelt eksponeres for rusproblematikk, og om foreldrene har tilgang på støtte fra andre trygge voksne.
Det er viktig å være oppmerksom på normalisering, benekting eller underkommunisering fra foreldrenes side. Bruk samtaler, observasjon og informasjon fra barnehage eller andre aktører for å få et bredere bilde.
Tiltak for å bedre situasjonen
- Styrke foreldrenes grensesetting: Veilede foreldrene i hvordan de kan beskytte barnet og regulere kontakt med rusbelastede slektninger.
- Psykososial støtte: Tilby foreldre samtaler for å bearbeide egne lojalitetskonflikter og finne trygge løsninger.
- Bygge alternativt nettverk: Hjelpe familien med å knytte seg til støttende personer og tjenester som kan bidra positivt.
- Sikre barnets trygghet: Ved behov iverksette tiltak som sikrer at barnet ikke utsettes for rusrelaterte situasjoner, f.eks. ved samvær eller i hjemmet.
Spørsmål som bør undersøkes
- Har foreldrene kontakt med slektninger med kjent rusproblematikk?
- Hvordan håndterer foreldrene disse relasjonene, og hvordan påvirkes barnet?
- Har foreldrene evne og vilje til å sette nødvendige grenser?
- Eksponeres barnet direkte eller indirekte for rusmiddelbruk?
- Finnes det støttende og trygge voksne i barnets nærmiljø som kan bidra positivt?