Foreldrene har en eller flere slektninger (foreldre, tanter, onkler, søskenbarn etc.) som har vært eller er involvert i volds- eller kriminelle handlinger eller annen antisosial atferd
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Slektningers kriminelle eller voldelige bakgrunn er kjent, men foreldrene har satt tydelige grenser og beskytter barnet effektivt. Kontakten håndteres reflektert og preger ikke barnets hverdag.
God fungering
Foreldrene har kontakt med slektninger med antisosial atferd, men relasjonen er avgrenset og barnet eksponeres ikke. Foreldrene søker støtte og setter nødvendige grenser.
Adekvat fungering
Slektningers vold eller kriminalitet fører til viss bekymring og uforutsigbarhet. Foreldrene forsøker å skjerme barnet, men er ambivalente eller preget av lojalitet.
Dårlig fungering
Slektningers antisosiale atferd fører til direkte eller indirekte påvirkning på barnets hverdag. Foreldrene har vansker med å beskytte barnet eller distansere seg fra negative relasjoner.
Kritisk fungering
Barnet utsettes for eller er tett på voldelige, kriminelle eller antisosiale slektninger. Foreldrene klarer ikke å skjerme barnet, og barnet lever i utrygge og potensielt farlige omgivelser.
Artikkel
Hvordan slektningers volds- eller kriminelle atferd påvirker familien
Foreldre som har nære slektninger med en historie med vold, kriminalitet eller annen antisosial atferd, kan befinne seg i en krevende lojalitetskonflikt. Slike relasjoner kan være forbundet med frykt, skyldfølelse eller sosialt stigma. For barn i alderen 3–5 år, som er helt avhengige av trygghet og forutsigbarhet, kan slike forhold utgjøre en betydelig risiko dersom de ikke håndteres tydelig og bevisst.
Slektningers destruktive atferd kan føre til direkte fare, emosjonell belastning og et utrygt oppvekstmiljø – særlig hvis barnet eksponeres for personer med voldelig språk, trusler eller kriminell aktivitet. Samtidig kan foreldrenes ubearbeidede erfaringer fra oppveksten i samme familie også påvirke deres egen omsorgsevne.
Langsiktige konsekvenser for barnet
Over tid kan eksponering for antisosial atferd i nær slekt føre til normalisering av vold, svekkede grenser og en forstyrret forståelse av hva som er trygt og akseptabelt. Barnet risikerer å utvikle utrygg tilknytning, angst, og utfordringer i relasjoner med jevnaldrende og voksne.
På sikt kan barnet også få vansker med autoritet, grenser og egen selvfølelse – spesielt hvis foreldrene ikke er i stand til å forklare og håndtere situasjonen på en aldersadekvat måte.
Hvordan du bør kartlegge situasjonen
Du bør undersøke om slektningers voldelige eller kriminelle handlinger har innvirkning på foreldrene og barnet i dag. Vurder både direkte eksponering og indirekte påvirkning gjennom stress, lojalitet eller emosjonell belastning.
Snakk med foreldrene om hvordan de forholder seg til disse relasjonene. Observer om barnet viser tegn på uro, frykt eller for tidlig voksenansvar. Hent informasjon fra relevante samarbeidspartnere som barnehage, politi eller andre instanser ved behov.
Tiltak for å sikre og støtte familien
- Sikre barnets trygghet: Hjelp foreldrene med å sette nødvendige grenser og regulere kontakt med destruktive slektninger.
- Bearbeiding og veiledning: Tilby samtaler om lojalitet, frykt og behovet for å beskytte barnet.
- Styrke positive relasjoner: Bidra til at barnet og familien får tilgang til trygge, støttende voksne i nettverk eller tjenester.
- Tverrfaglig samarbeid: Involver relevante instanser for å sikre barnets sikkerhet og stabilitet – også ved behov for akutte tiltak.
Spørsmål som bør undersøkes
- Har foreldrene slektninger med kjent voldelig eller kriminell atferd?
- Hvordan påvirker dette relasjonene i familien og foreldrenes fungering?
- Eksponeres barnet direkte eller indirekte for disse personene?
- Klarer foreldrene å beskytte barnet og sette tydelige grenser?
- Finnes det trygge voksne eller tjenester som kan støtte barnet og familien?
