Foreldrene har en positiv foreldrestil
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Foreldrene setter trygge og tydelige grenser med varme og tålmodighet. De veileder barnet med forståelse, oppmuntrer til læring og hjelper barnet med å regulere følelser. Barnet viser trygghet i samspill.
God fungering
Foreldrene håndterer utfordringer på en forutsigbar og respektfull måte. De kan av og til bli utålmodige eller frustrerte, men søker likevel å møte barnet med forståelse og støtte.
Adekvat fungering
Foreldrene har en inkonsekvent foreldrestil og kan veksle mellom varme og irritasjon. Noen ganger kan de bruke skjenn eller ignorere barnet, men de kompenserer ved andre anledninger.
Dårlig fungering
Foreldrene reagerer ofte med sinne, avvisning eller streng straff når barnet gjør noe galt. De kan være lite tålmodige, skremmende eller ettergivende, noe som skaper utrygghet for barnet.
Kritisk fungering
Foreldrene bruker frykt, trusler, fysisk straff eller ignorering som primære oppdragerstrategier. Barnet kan vise tegn på angst, utrygghet eller unnvikende atferd i møte med foreldrene.
Artikkel
Betydningen av en positiv foreldrestil
Barn i alderen 1–2 år er i en fase der de utforsker verden og tester grenser. De forstår ikke alltid konsekvensene av sine handlinger og trenger veiledning fra trygge omsorgspersoner. En positiv foreldrestil innebærer å møte barnets atferd med varme, tålmodighet og veiledning, heller enn straff, trusler eller avvisning.
Påvirkning på barnet og familien nå
Når foreldrene har en positiv og støttende foreldrestil, lærer barnet å regulere følelser og forstå grenser på en trygg måte. Barnet utvikler tillit til omsorgspersonene og opplever at det er elsket selv når det gjør feil. Dersom foreldrene ofte reagerer med sinne, trusler eller ignorering, kan barnet bli utrygt og streve med emosjonell regulering.
Påvirkning på barnet og familien i fremtiden
Barn som vokser opp med trygge og varme rammer, utvikler bedre sosial kompetanse, selvregulering og problemløsningsferdigheter. Motsatt kan en oppdragelsesstil preget av frykt, kritikk eller uforutsigbarhet føre til økt risiko for angst, lav selvfølelse og utfordringer med autoriteter. Over tid kan barnet enten bli overdrevent føyelig eller utvikle atferdsutfordringer som motstand og trass.
Hvordan barnevernsarbeideren kan vurdere fungeringen
Barnevernsarbeideren kan observere hvordan foreldrene reagerer på barnets atferd og vurdere:
- Hvordan setter foreldrene grenser – med varme og forklaring, eller med sinne og straff?
- Viser foreldrene tålmodighet og forståelse for barnets utviklingsnivå?
- Bruker foreldrene fysisk avstraffelse, trusler eller ignorerer de barnet?
- Hvordan reagerer barnet i samspill – viser det trygghet, frykt eller unnvikelse?
- Har foreldrene realistiske forventninger til barnets atferd?
Tiltak for å bedre fungeringen
- Foreldreveiledning: Kan hjelpe foreldrene med å forstå barnets behov og utvikle mer hensiktsmessige strategier.
- Styrke foreldres forståelse av barns utvikling: Mange foreldre har urealistiske forventninger til barnets evne til å kontrollere egne følelser og handlinger. Veiledning kan bidra til mer tålmodighet.
- Praktisk støtte: Dersom foreldrene er stresset eller overbelastet, kan avlastning, støttesamtaler eller hjelp til struktur i hverdagen være nyttig.
- Tverrfaglig samarbeid: Ved alvorlige bekymringer kan samarbeid med helsestasjon, familievern eller psykisk helsevern være nødvendig.
Hypoteser som bør undersøkes
- Har foreldrene selv vokst opp med en streng eller uforutsigbar oppdragelsesstil som påvirker deres måte å håndtere barnet på?
- Strever foreldrene med stress, psykisk helse eller andre belastninger som gjør dem mindre tålmodige?
- Har foreldrene tilstrekkelig kunnskap om barns utvikling og behov for veiledning fremfor straff?
- Er det kulturelle faktorer som påvirker foreldrenes oppdragelsesstil?
