Foreldrene har et annet barn som mottar hjelpetiltak fra barnevernstjenesten

Logg inn for å fjerne annonser

Svært god fungering

Foreldrene samarbeider godt med barnevernstjenesten og bruker hjelpetiltakene aktivt for å styrke omsorgen for begge barna. Det yngste barnet får stabil, trygg omsorg og påvirkes ikke negativt av situasjonen. Barnet viser god utvikling og trivsel.

God fungering

Foreldrene tar imot hjelp, men kan ha noen utfordringer i å følge opp begge barna likt. Det yngste barnet får fortsatt god omsorg, men kan i perioder oppleve mindre oppmerksomhet. Foreldrene forsøker å skjerme barnet fra eventuelle utfordringer.

Adekvat fungering

Foreldrene har utfordringer som påvirker hverdagen, men klarer i noen grad å ivareta det yngste barnets behov. Barnet kan merke at foreldrenes fokus er på søskenet som mottar hjelpetiltak, noe som kan føre til uro eller økt behov for oppmerksomhet.

Dårlig fungering

Foreldrene strever med å følge opp begge barna, og det yngste barnet får lite emosjonell eller praktisk oppmerksomhet. Barnet kan vise tegn på usikkerhet, stress eller regresjon i utvikling. Foreldrene har utfordringer med å håndtere belastningen knyttet til hjelpetiltakene.

Kritisk fungering

Foreldrene er sterkt preget av utfordringer rundt søskenet som mottar hjelpetiltak og klarer ikke å ivareta det yngste barnets behov. Barnet kan være utsatt for omsorgssvikt, føle seg usynlig i familien eller utvikle alvorlige emosjonelle vansker.

Artikkel

Betydningen av hjelpetiltak for et søsken og påvirkning på det yngre barnet

Når ett barn mottar hjelpetiltak fra barnevernet, kan det påvirke hele familien. Foreldre kan oppleve økt stress, usikkerhet eller føle press for å følge opp hjelpetiltakene. Det yngste barnet kan merke dette gjennom endringer i foreldrenes tilgjengelighet, stemning i hjemmet eller hvordan oppmerksomheten fordeles mellom barna. Barnet kan føle seg oversett, bli ekstra krevende for å få oppmerksomhet eller trekke seg tilbake for ikke å være «til bry».

Påvirkning på barnet og familien nå
Hvis foreldrene klarer å håndtere situasjonen godt og bruker hjelpetiltakene konstruktivt, kan hele familien styrkes. Det yngste barnet vil da fortsatt oppleve trygghet og forutsigbarhet. Dersom foreldrene strever med å håndtere situasjonen, kan barnet føle seg utrygt, neglisjert eller forvirret. Noen barn kan reagere med økt tilknytningsbehov, mens andre kan trekke seg unna.

Påvirkning på barnet og familien i fremtiden
Barn som vokser opp i en familie hvor et søsken mottar hjelpetiltak, kan utvikle både økt selvstendighet og omsorgsrolle, men også sårbarhet knyttet til følelsen av å være usynlig eller å måtte «klare seg selv». Dersom hjelpetiltakene fører til stabilisering av familien, vil det yngste barnet sannsynligvis oppleve positiv utvikling. Hvis problemene vedvarer eller eskalerer, kan barnet utvikle lav selvfølelse, følelsesmessige vansker eller stressreaksjoner.

Hvordan barnevernsarbeideren kan vurdere fungeringen
Barnevernsarbeideren kan undersøke hvordan situasjonen påvirker det yngste barnet ved å:

  • Observere hvordan foreldrene balanserer omsorgen mellom barna.
  • Kartlegge hvordan barnet reagerer – viser det tegn på stress, uro eller økt oppmerksomhetssøking?
  • Undersøke om barnet blir involvert i søskens utfordringer, for eksempel ved å ta på seg en omsorgsrolle eller føle skyld.
  • Vurdere om foreldrene har nok ressurser og støtte til å håndtere situasjonen på en trygg måte.
  • Samarbeide med barnehage eller helsestasjon for å få innsikt i barnets utvikling og trivsel.

Tiltak for å bedre fungeringen

  • Foreldreveiledning: Støtte foreldrene i å sikre at begge barna får den omsorgen og oppmerksomheten de trenger.
  • Individuell oppfølging av barnet: Sikre at det yngste barnet også får støtte og oppfølging, for eksempel gjennom barnehage, helsestasjon eller andre arenaer.
  • Bevissthet rundt søskenrelasjon: Hjelpe foreldrene med å skape positive samspill mellom barna uten at det yngste barnet får en omsorgsrolle.
  • Sosial støtte: Hjelpe familien med å finne avlastning eller nettverk som kan bidra til stabilitet for barnet.
  • Tverrfaglig samarbeid: Sikre at barnevernstjenesten har en helhetlig forståelse av familiens behov, slik at tiltakene også ivaretar det yngste barnets utvikling.

Hypoteser som bør undersøkes

  • Blir det yngste barnet oversett eller pålagt en uforholdsmessig omsorgsrolle i familien?
  • Hvordan påvirker hjelpetiltakene foreldrenes evne til å gi stabil og trygg omsorg til alle barna?
  • Viser barnet tegn på stress, utrygghet eller endret atferd på grunn av situasjonen?
  • Har familien tilstrekkelig støtte til å håndtere utfordringene på en måte som ivaretar barnets behov?
  • Hvordan kan hjelpetiltakene tilpasses slik at hele familien, inkludert det yngste barnet, får best mulig støtte?

Legg igjen en kommentar

Annonse

Logg inn for å fjerne annonser