Foreldrene har positive forventinger til barnet
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Foreldrene har realistiske og positive forventninger til barnet. De støtter barnets utvikling, oppmuntrer til mestring og uttrykker tro på barnets evner. Barnet viser glede og trygghet i å utforske nye ferdigheter.
God fungering
Foreldrene har generelt positive forventninger til barnet, men kan noen ganger undervurdere eller overvurdere barnets ferdigheter. Likevel gir de støtte og oppmuntring som bidrar til barnets utvikling.
Adekvat fungering
Foreldrene har forventninger til barnet, men kan være utydelige eller inkonsekvente i hvordan de kommuniserer disse. Barnet får noe støtte til å utvikle seg, men kan også møte begrensninger eller mangel på oppmuntring.
Dårlig fungering
Foreldrene har lave eller urealistiske forventninger til barnet. De kan enten være for krevende eller for ettergivende, noe som begrenser barnets utvikling og mestringstro.
Kritisk fungering
Foreldrene har gjennomgående negative forventninger til barnet. De uttrykker liten tro på barnets evner, begrenser utforskning, eller gir barnet inntrykk av at det ikke er verdifullt. Barnet kan vise tegn på lav selvfølelse eller motvilje mot å prøve nye ting.
Artikkel

Betydningen av positive forventninger for barnets utvikling
Barn i alderen 1–2 år er i en kritisk fase for utvikling av selvfølelse, mestringstro og læringsvilje. Når foreldre har positive forventninger, signaliserer de til barnet at det er kompetent og verdifullt. Realistiske forventninger hjelper barnet med å utvikle seg i sitt eget tempo, mens for lave eller for høye forventninger kan føre til usikkerhet eller frustrasjon.
Påvirkning på barnet og familien nå
Barn som møter positive og realistiske forventninger, opplever mestring, motivasjon og glede ved læring. De får tillit til egne evner og tør å prøve nye ting. Dersom foreldrene har lave eller negative forventninger, kan barnet utvikle passivitet eller engstelse for å feile. For høye forventninger kan skape stress og en følelse av å ikke være god nok.
Påvirkning på barnet og familien i fremtiden
Barn som vokser opp med støttende og realistiske forventninger, har ofte bedre forutsetninger for læring, sosial utvikling og problemløsning senere i livet. Barn som møter lave forventninger hjemmefra, kan utvikle lav selvfølelse og mindre motivasjon for å utforske verden. Over tid kan dette påvirke skoleprestasjoner, relasjoner og livsmestring.
Hvordan barnevernsarbeideren kan vurdere fungeringen
Barnevernsarbeideren kan undersøke foreldrenes forventninger til barnet ved å:
- Observere hvordan foreldrene reagerer på barnets mestring og utfordringer.
- Lytte til hvordan foreldrene snakker om barnet – uttrykker de tro på barnets evner, eller fremhever de begrensninger?
- Kartlegge om foreldrene tilrettelegger for barnets utvikling, eller om de begrenser barnet gjennom lave forventninger.
- Undersøke om foreldrene har urealistiske forventninger som skaper stress eller press for barnet.
- Observere barnets atferd – viser det trygghet og nysgjerrighet, eller virker det hemmet i sin utforskning?
Tiltak for å bedre fungeringen
- Foreldreveiledning: Veiledning om hvor viktig positive og realistiske forventninger er for barnets utvikling og selvfølelse.
- Støtte til mestring: Hjelpe foreldrene med å finne balansen mellom å gi barnet utfordringer og støtte dets egen utviklingstakt.
- Bevisstgjøring om språkbruk: Noen foreldre kan trenge veiledning i hvordan deres ord og holdninger påvirker barnets selvbilde.
- Tilrettelegging for mestring: Gi råd om hvordan foreldrene kan tilrettelegge miljøet slik at barnet får mulighet til å utforske og lære i trygge rammer.
- Samarbeid med barnehage: Dersom barnet går i barnehage, kan samarbeid bidra til å styrke barnets utvikling og foreldrenes forståelse av realistiske forventninger.
Hypoteser som bør undersøkes
- Har foreldrene kunnskap om barnets utviklingsnivå og realistiske forventninger til hva barnet kan mestre?
- Har foreldrene selv vokst opp med lave eller urealistiske forventninger, som påvirker deres syn på barnet?
- Strever foreldrene med stress, psykiske helseutfordringer eller andre faktorer som gjør at de har lite tro på barnets evner?
- Er det kulturelle eller sosiale faktorer som påvirker hvordan foreldrene uttrykker forventninger til barnet?
- Har barnet vist tegn på lav selvfølelse, motvilje mot læring eller usikkerhet i møte med nye utfordringer?