Foreldrene har positive forventninger til barnet
Skalering av fungering
Svært god fungering
Foreldrene har klare og positive forventninger til barnets utvikling, som de uttrykker gjennom støtte, oppmuntring og anerkjennelse av barnets fremskritt. De har tillit til barnets evne til å lære og utvikle seg, og de tilpasser sine forventninger til barnets alder og ferdigheter. Dette gir barnet et trygt og stimulerende miljø der det opplever mestring og får en følelse av verdsetting. Foreldrene er tålmodige og støttende, noe som legger et sterkt grunnlag for barnets selvtillit og videre utvikling.
God fungering
Foreldrene har generelt positive forventninger til barnets utvikling, og de viser dette gjennom oppmuntring og tilpasset støtte. Selv om de kanskje ikke alltid uttrykker dette på en bevisst måte, formidler de i stor grad tro på barnets evne til å vokse og lære. De er sensitive til barnets tempo og gir rom for barnets individuelle utvikling, selv om det kan være situasjoner der de kunne gi enda mer aktiv støtte.
Adekvat fungering
Foreldrene har en viss grad av forventninger til barnets utvikling, men kan være inkonsekvente eller usikre i hvordan de uttrykker disse. De støtter barnet, men viser ikke alltid en tydelig tro på barnets evner til å mestre nye ferdigheter. Dette kan føre til at barnet noen ganger får blandede signaler om hva som forventes, noe som kan påvirke barnets følelse av trygghet og mestring.
Dårlig fungering
Foreldrene har få eller lite positive forventninger til barnets utvikling. De gir sjelden uttrykk for tro på barnets evne til å mestre nye ferdigheter, og kan være lite oppmuntrende eller støttende i barnets læringsprosess. Barnet kan oppleve et fravær av positive signaler om sin egen utvikling, noe som kan hemme følelsen av mestring og selvtillit.
Kritisk fungering
Foreldrene har ingen positive forventninger til barnets utvikling og uttrykker ofte negative holdninger til barnets evner. De kan være kritiske, pessimistiske eller til og med neglisjerende i sin tilnærming. Dette skaper et miljø hvor barnet opplever manglende støtte og føler seg utilstrekkelig, noe som kan ha alvorlige negative konsekvenser for barnets utvikling og selvbilde.
Artikkel
I de første 11 månedene av barnets liv er foreldrenes holdning til barnets evne til å lære og utvikle seg avgjørende for å skape et trygt og stimulerende miljø. Positive forventninger fra foreldrene, som viser at de har tillit til barnets potensiale, legger grunnlaget for sunn følelsesmessig og kognitiv utvikling. Selv om barnet ennå er svært lite, merker det den støtte og oppmuntring som foreldrene formidler gjennom handlinger, ord og kroppsspråk.
Foreldre som har realistiske, men positive forventninger til barnets utvikling, hjelper barnet til å føle seg trygt og verdsatt. Dette innebærer at foreldrene gir barnet rom til å utforske, prøve nye ting og utvikle motoriske ferdigheter som å gripe etter leker eller rulle over fra rygg til mage. Når barnet gjør fremskritt, uansett hvor små de måtte være, er foreldrenes respons med å smile, leke eller oppmuntre en viktig bekreftelse på at barnet er på rett vei.
Barn som vokser opp med foreldre som har positive forventninger, lærer også tidlig å håndtere små utfordringer og mestre nye ferdigheter. Dette bygger ikke bare barnets selvtillit, men også dets evne til å håndtere frustrasjon og prøve igjen når det møter vanskeligheter. Foreldrenes positive forventninger kan også komme til uttrykk gjennom anerkjennelse av barnets forsøk, ikke bare resultatene, noe som fremmer et sunt læringsmiljø der barnet kan utvikle seg i sitt eget tempo.
Derimot, hvis foreldre har få eller negative forventninger til barnets evner, kan barnet begynne å oppfatte seg selv som utilstrekkelig eller føle at det ikke kan oppnå noe. Dette kan føre til at barnet trekker seg tilbake eller blir mindre motivert til å prøve nye ting. Over tid kan dette hemme barnets kognitive og sosiale utvikling, ettersom det ikke får den støtten og anerkjennelsen som er nødvendig for å bygge en sterk følelse av mestring og trygghet.
Foreldre som formidler positive forventninger gjennom både ord og handling, bidrar til at barnet bygger et fundament av tillit til seg selv og sine evner. Dette gir barnet et godt utgangspunkt for videre utvikling og utforskning, og skaper en atmosfære hvor barnet føler seg trygt og ivaretatt i sin læringsprosess.
