Foreldrene har slektninger (foreldre, tanter, onkler, søskenbarn etc.) som har opplevd en vanskelig barndom
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Slektninger med vanskelig barndom har bearbeidet sine erfaringer og fungerer som positive støttespillere for familien. Deres historie brukes konstruktivt, og de bidrar til trygghet og refleksjon i barnets liv.
God fungering
Foreldrene har kontakt med slektninger som har hatt en vanskelig barndom, men disse har funnet gode mestringsstrategier og påvirker familien på en positiv eller nøytral måte.
Adekvat fungering
Noen slektninger har hatt en vanskelig oppvekst, og dette preger relasjonen til familien i perioder. Foreldrene klarer stort sett å skjerme barnet, men støtte fra slekt er begrenset.
Dårlig fungering
Slektninger med belastende barndom påvirker foreldrene negativt, enten emosjonelt eller praktisk. Foreldrene strever med å sette grenser, og barnet eksponeres for ustabile relasjoner.
Kritisk fungering
Det er tett kontakt med slektninger som bærer uforløst traume eller destruktiv atferd knyttet til egen barndom. Dette gir alvorlig negativ påvirkning på foreldrene og barnet, og fører til utrygghet og ustabilitet i barnets omsorgsmiljø.
Artikkel
Hvordan slektningers vanskelige barndom påvirker familien
Dersom foreldrenes slekt har erfaringer med omsorgssvikt, traumer eller ustabile oppvekstvilkår, kan dette påvirke både foreldrenes fungering og barnets trygghet. For barn i alderen 3–5 år er trygge og forutsigbare relasjoner helt avgjørende for utviklingen.
Slektningers uforløste erfaringer kan komme til uttrykk gjennom psykiske vansker, rusproblematikk, konflikter eller ustabile livssituasjoner. Dette kan belaste foreldrene emosjonelt og praktisk, og gjøre det vanskeligere å opprettholde en stabil hverdag for barnet. I noen tilfeller videreføres uheldige mønstre eller verdier fra generasjon til generasjon.
Langsiktige konsekvenser for barnet
Dersom slektens vanskelige historie preger familien uten at det bearbeides, kan barnet vokse opp i et miljø med emosjonell ustabilitet, lojalitetskonflikter og utydelige grenser. Dette kan svekke barnets utvikling av trygg tilknytning og sosial kompetanse. På sikt kan det også påvirke barnets opplevelse av egen verdi og tillit til voksne.
Om foreldrene derimot evner å sette grenser, reflektere over egne familiemønstre og hente støtte fra sunne relasjoner, kan belastningen dempes. Da kan erfaringene i slekten heller bli en kilde til læring og styrket bevissthet om gode omsorgspraksiser.
Hvordan du bør kartlegge situasjonen
Du bør undersøke om slektningers oppveksthistorie påvirker familien i dag. Dette kan gjøres gjennom samtaler med foreldrene, observasjon av relasjonsdynamikk, og ved å innhente opplysninger fra andre tjenester ved behov. Vær særlig oppmerksom på om slektningers nåværende livssituasjon fører til stress, grenseutfordringer eller utrygghet for barnet.
Vurder også hvordan foreldrene forholder seg til sin families historie – om de er bevisste, setter grenser og søker støtte, eller om de preges av skyld, skam eller lojalitet som hemmer dem i foreldrerollen.
Tiltak for å styrke familiens fungering
- Refleksjon og samtaler: Gi foreldrene rom for å reflektere over hvordan slektens historie påvirker dem og barnet.
- Støtte i grensesetting: Veilede i hvordan de kan skjerme barnet fra belastende relasjoner og etablere sunne grenser.
- Samtalegrupper eller terapi: Anbefale foreldregrupper, familiesamtaler eller individuell terapi ved behov.
- Bygge nye støttenettverk: Hjelpe familien med å identifisere og styrke sunne og stabile relasjoner utenfor slekten.
Spørsmål som bør undersøkes
- Har slektninger hatt en barndom preget av omsorgssvikt, vold, rus eller andre belastninger?
- Påvirker slektningers historie foreldrenes psykiske helse, relasjoner eller foreldrerolle?
- Har foreldrene satt grenser for kontakt med belastende slektninger?
- Hvordan påvirker slektsrelasjonene barnets opplevelse av trygghet og stabilitet?
- Har foreldrene ressurser eller støttepersoner som kan bidra positivt?
