Foreldrene kan følge barnet i lek, sette grenser, støtte og stimulere
Skalering av fungering
Svært god fungering
Foreldrene viser høy grad av sensitivitet og tilpasning til barnets behov, og de er dypt engasjert i barnets utvikling. De følger barnets lek med entusiasme og evner å sette passende grenser uten å hemme barnets nysgjerrighet. Foreldrene støtter barnets utvikling både fysisk og kognitivt, gir barnet rikelig med stimulering gjennom lek, musikk, sang og fysisk kontakt. De gir konsekvent støtte og oppmuntrer til læring og utforskning av omgivelsene.
God fungering
Foreldrene er generelt i stand til å følge barnets behov, deltar aktivt i lek og setter grenser når det trengs. De stimulerer barnets kognitive og motoriske utvikling, men kan noen ganger ha litt mindre engasjement i visse situasjoner. Likevel er deres veiledning og støtte tilstrekkelig til å fremme barnets utvikling. De skaper et miljø hvor barnet føler seg trygt, og legger til rette for utforskning.
Adekvat fungering
Foreldrene klarer å følge barnets lek og setter grenser, men deres deltakelse kan være mer sporadisk. De gir barnet noen stimulering og støtte, men dette skjer ikke alltid konsekvent. Barnet får tid til utforskning, men kan mangle tilstrekkelig veiledning i situasjoner som krever det. Stimuleringen kan være begrenset til mer grunnleggende aktiviteter, uten at foreldrene tar aktive skritt for å utfordre barnets utvikling på nye måter.
Dårlig fungering
Foreldrene har utfordringer med å følge barnets lek og klarer ikke å sette nødvendige grenser eller tilby tilstrekkelig støtte. Deres engasjement i barnets utvikling er lavt, og barnet mangler både kognitiv og fysisk stimulering. Barnet får sjelden oppmuntring til å utforske omgivelsene, og foreldrenes veiledning er enten fraværende eller lite konstruktiv, noe som kan hemme barnets utvikling.
Kritisk fungering
Foreldrene evner ikke å følge barnet i lek eller sette nødvendige grenser. Barnet får svært lite eller ingen stimulering, og foreldrene gir ingen støtte eller oppmuntring til utforskning. Barnet utvikler seg i et miljø med liten respons på dets behov, og mangelen på stimulering kan ha alvorlige konsekvenser for både den fysiske og kognitive utviklingen.
Artikkel
I aldersgruppen 0–11 måneder er foreldrenes rolle avgjørende for å støtte barnets utvikling gjennom lek, veiledning og stimulering. Denne tidlige fasen i barnets liv er preget av rask fysisk, kognitiv og emosjonell utvikling, hvor barnets forhold til foreldrene spiller en sentral rolle. Foreldrene må evne å være lydhøre overfor barnets signaler og behov, samtidig som de tilbyr et trygt og stimulerende miljø.
Foreldres evne til å følge barnets lek, sette passende grenser, støtte og stimulere, påvirker direkte hvordan barnet utvikler ferdigheter som motorikk, språkutvikling og sosial forståelse. Gjennom fysisk lek, som å gripe etter gjenstander, lære å snu seg eller stå, får barnet den nødvendige grov- og finmotoriske treningen. Samtidig er lek viktig for å skape følelsesmessig bånd mellom barn og foreldre, noe som styrker barnets trygghet og tilknytning.
Når foreldre setter grenser, hjelper de barnet å forstå forventninger og skaper et rammeverk som fremmer trygghet og forutsigbarhet. Grensesetting er spesielt viktig for at barnet skal føle seg beskyttet og samtidig få frihet til å utforske trygge rammer. For barn i denne alderen kan foreldre gjennom enkle spill, sanger eller lyder gi meningsfull stimulering som styrker deres språklige og kognitive utvikling.
Dersom foreldrene er lydhøre og engasjerte, vil barnet føle seg sett og anerkjent, noe som styrker deres emosjonelle helse og gir en trygg base for videre utvikling. Derimot kan manglende stimulering, grensesetting eller engasjement fra foreldrenes side føre til utviklingsmessige forsinkelser og redusert trygghet.
For fagpersoner som arbeider med barn i denne alderen, er det viktig å være oppmerksomme på hvordan foreldrene interagerer med barnet i hverdagen. Det kan være nyttig å veilede foreldrene i hvordan de kan følge barnets naturlige utviklingstrinn og støtte barnets læring på en positiv måte, ved å introdusere leker som stimulerer nysgjerrighet og ved å bruke daglige rutiner som læringsmuligheter.
