Foreldrene roser barnets utforskning og prestasjoner

Betydningen av ros og anerkjennelse for barnets utvikling

Barn i alderen 1–2 år er i en fase hvor de utforsker verden og prøver nye ferdigheter daglig. Når foreldrene gir positiv tilbakemelding, styrker det barnets selvfølelse, motivasjon og tro på egen mestring. Ros og oppmuntring fra foreldrene lærer barnet at innsats og utforsking er verdifullt, og at dets prestasjoner blir sett og verdsatt.

Påvirkning på barnet og familien nå
Når barnet blir rost for sine prestasjoner, utvikler det nysgjerrighet, motivasjon og trygghet til å prøve nye ting. Det lærer å regulere følelser, tåle små frustrasjoner og oppleve glede ved mestring. Dersom barnet sjelden får anerkjennelse, kan det utvikle usikkerhet, bli mer passivt eller søke oppmerksomhet på negative måter.

Påvirkning på barnet og familien i fremtiden
Barn som vokser opp med ros og anerkjennelse, utvikler ofte god selvfølelse, initiativ og evne til å håndtere motgang. De lærer å stole på egne evner og ta sjanser i læring og sosialt samspill. Barn som derimot opplever lite ros eller anerkjennelse, kan utvikle lav selvtillit, prestasjonsangst eller motvilje mot å prøve nye ting.

Hvordan barnevernsarbeideren kan vurdere fungeringen
Barnevernsarbeideren kan observere foreldrenes samspill med barnet og vurdere:

• Viser foreldrene glede og stolthet når barnet mestrer noe nytt?
• Gir de barnet ros og oppmuntring på en måte som er tilpasset barnets alder og utviklingsnivå?
• Ser barnet ut til å ha tro på egne evner, eller virker det tilbakeholdent og usikkert?
• Hvordan reagerer foreldrene når barnet feiler – gir de støtte og oppmuntring, eller ignorerer de eller kritiserer barnet?
• Er foreldrenes ros ekte og variert, eller er den fraværende eller kun knyttet til spesifikke prestasjoner?

Tiltak for å bedre fungeringen

• Foreldreveiledning: Veiledning om hvor viktig ros og oppmuntring er for barnets utvikling og hvordan de kan gi konstruktiv og støttende tilbakemelding.
• Bevisstgjøring om språkbruk: Hjelpe foreldrene med å finne måter å uttrykke stolthet og glede på, selv i små daglige situasjoner.
• Styrke samspill gjennom lek: Oppmuntre foreldrene til å delta aktivt i barnets lek og vise entusiasme for barnets initiativ.
• Samarbeid med barnehage eller helsestasjon: Dersom barnet viser lav mestringstro, kan det være nyttig med et samarbeid for å styrke barnets tro på egne ferdigheter gjennom felles strategier hjemme og i barnehagen.
• Tverrfaglig oppfølging: Ved alvorlige mangler på positiv respons fra foreldrene bør det vurderes mer inngripende / omfattende tiltak.

Hypoteser som bør undersøkes

• Har foreldrene selv vokst opp uten anerkjennelse, og gjentar de dette mønsteret?
• Har foreldrene kunnskap om hvordan ros og oppmuntring påvirker barnets utvikling?
• Er foreldrene stresset, overbelastet eller har andre utfordringer som gjør det vanskelig for dem å vise stolthet og glede over barnet?
• Har barnet lav mestringstro av andre årsaker, som forsinket utvikling eller lite eksponering for nye utfordringer?
• Er det kulturelle eller personlige faktorer som påvirker hvordan foreldrene uttrykker ros og anerkjennelse?