Foreldrene sørger for at barnet ikke kan skade seg (f.eks.: falle ned fra stellebordet, elektrisk utstyr i hjemmet er sikret etc.).

Betydningen av et trygt hjemmemiljø for barnet

Barn i alderen 1-2 år er nysgjerrige, mobile og har begrenset forståelse av fare. De utforsker aktivt omgivelsene sine ved å klatre, trekke i ledninger og gripe etter gjenstander. Foreldrenes evne til å sikre hjemmet og overvåke barnets aktiviteter er avgjørende for å forebygge ulykker.

Dersom hjemmet ikke er tilstrekkelig sikret, øker risikoen for fall, brannskader, forgiftninger og andre alvorlige skader. Små barn kan for eksempel trekke en vannkoker over seg, få tilgang til vaskemidler eller falle fra høyder dersom tiltak som trappegrinder, barnesikring på skap og riktig tilsyn ikke er på plass.

Langsiktige konsekvenser av manglende sikkerhetstiltak

Barn som vokser opp i et trygt hjem, kan utforske omgivelsene sine uten unødvendig fare. Dette fremmer selvstendighet, trygghet og motorisk utvikling. Foreldrenes bevissthet rundt sikkerhet gir også barnet en gradvis forståelse av risiko og hvordan man navigerer trygt i omgivelsene.

Dersom barn ofte utsettes for risikofylte situasjoner eller opplever flere skader på grunn av manglende sikring, kan det føre til fysiske skader og utrygghet. Ved gjentatte ulykker kan også helsepersonell og barnevernstjenesten bli involvert for å vurdere barnets sikkerhet.

Observasjon og kartlegging

For å vurdere hvorvidt foreldrene sørger for et trygt miljø for barnet, kan barnevernsarbeideren:

• Observere hjemmets fysiske miljø, inkludert sikring av trapper, stikkontakter, kjemikalier, møbler og andre potensielle farer.
• Kartlegge foreldrenes bevissthet rundt barnets behov for sikkerhet og deres evne til å forebygge ulykker.
• Samtale med foreldrene om eventuelle tidligere ulykker, skader eller bekymringer knyttet til barnets sikkerhet.
• Innhente informasjon fra barnehage, helsestasjon eller andre instanser som kan ha observert barnets skader eller sikkerhetssituasjon.

Tiltak for å sikre barnets trygghet i hjemmet

• Foreldreveiledning: Informere foreldrene om barnesikkerhet og risikoreduserende tiltak, for eksempel å sikre møbler, bruke trappegrinder og oppbevare farlige gjenstander utilgjengelig.
• Hjemmebesøk og praktisk støtte: Tilby vurdering av hjemmemiljøet og eventuelt bistå med å tilrettelegge for et tryggere hjem, særlig dersom foreldrene har utfordringer med å se farer eller gjennomføre tiltak.
• Støtteordninger: Dersom økonomi er en barriere for å sikre hjemmet, kan det vurderes støtte til nødvendige sikkerhetstiltak som barnegrinder, møbelfester eller komfyrvern.
• Oppfølging ved skader: Dersom barnet har hatt flere ulykker, kan det være nødvendig med tett oppfølging for å sikre at foreldrene iverksetter nødvendige tiltak.
• Tiltak ved alvorlig risiko: Hvis barnets sikkerhet er sterkt truet på grunn av foreldrenes manglende tiltak, kan det være aktuelt med strengere barnevernstiltak, inkludert tilsyn eller midlertidig plassering.

Hypoteser barnevernsarbeideren bør utforske

• Barnet: Har barnet hatt hyppige skader eller ulykker? Viser det tegn på frykt eller utrygghet i hjemmet?
• Foreldrene: Har foreldrene tilstrekkelig kunnskap om barns behov for sikkerhet? Forstår de konsekvensene av manglende sikring?
• Miljøet: Er det praktiske eller økonomiske forhold som gjør det vanskelig for foreldrene å sikre hjemmet?
• Foreldrenes omsorgshistorie: Har foreldrene selv vokst opp i utrygge omgivelser, noe som kan påvirke deres forståelse av risiko og barns behov for trygghet?