Foreldrene sørger for at miljøet barnet oppholder seg i er trygt for barnet

Betydningen av et trygt miljø for barnet

Barn i alderen 1-2 år er i en fase hvor de aktivt utforsker omgivelsene sine, men mangler evnen til å vurdere risiko. Derfor er det foreldrenes ansvar å sørge for at barnets miljø er trygt, enten det er hjemme, i barnehagen eller hos andre omsorgspersoner.

Et trygt miljø innebærer fjerning av farlige gjenstander, sikring av møbler og trapper, tilrettelegging for trygg lek og tilstrekkelig tilsyn. Dersom barnet oppholder seg i et miljø med høy risiko for skader, kan det føre til alvorlige helseplager, økt stress og hemmet utvikling.

Langsiktige konsekvenser av et utrygt miljø

Barn som vokser opp i trygge omgivelser, har større mulighet til å utforske verden fritt og utvikle motoriske ferdigheter på en naturlig måte. De lærer å navigere i omgivelsene sine uten unødig risiko og får en bedre forståelse av trygg atferd.

Dersom barnet derimot utsettes for gjentatte farlige situasjoner, kan det føre til økt risiko for ulykker, stressreaksjoner og en følelse av utrygghet. I alvorlige tilfeller kan et farlig miljø bidra til langvarige helseplager eller traumer.

Observasjon og kartlegging

For å vurdere om barnets miljø er trygt, kan barnevernsarbeideren:

• Observere hjemmet og andre miljøer barnet oppholder seg i, med fokus på potensielle sikkerhetsfarer.
• Kartlegge om barnet har hatt tidligere skader eller ulykker på grunn av manglende sikkerhetstiltak.
• Samtale med foreldrene om deres forståelse av barnets behov for et trygt miljø.
• Innhente informasjon fra barnehage, helsestasjon eller andre relevante aktører om eventuelle bekymringer.

Tiltak for å sikre barnets trygghet

• Foreldreveiledning: Informere foreldrene om sikkerhetstiltak i hjemmet og hvordan de kan redusere risiko for skader.
• Hjemmebesøk og risikovurdering: Gjennomføre vurderinger av barnets miljø og gi konkrete råd om forbedringer.
• Økonomisk støtte til sikkerhetstiltak: Dersom økonomi er en barriere, kan det vurderes støtte til nødvendige sikkerhetstiltak som barnesikringer, møbelfester eller brannsikring.
• Oppfølging ved gjentatte ulykker: Dersom barnet har hatt flere ulykker knyttet til miljøfaktorer, bør det vurderes behov for tettere oppfølging av familien.
• Tverrfaglig samarbeid: Ved alvorlige sikkerhetsutfordringer kan samarbeid med helsevesen, NAV eller boligforvaltning være nødvendig for å forbedre barnets boforhold.

Hypoteser barnevernsarbeideren bør utforske

• Barnet: Har barnet hatt gjentatte ulykker eller helseproblemer knyttet til miljøet det oppholder seg i?
• Foreldrene: Har foreldrene tilstrekkelig forståelse av barnets behov for sikkerhet? Er de i stand til å sikre barnets omgivelser?
• Miljøet: Er det ytre faktorer, som økonomiske utfordringer eller dårlige boforhold, som påvirker barnets sikkerhet?
• Foreldrenes omsorgshistorie: Har foreldrene selv vokst opp i utrygge omgivelser, noe som kan påvirke deres forståelse av hva som er et trygt miljø for barnet?