Foreldrene støtter barnet i barnets lek med andre barn
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Foreldrene tilrettelegger aktivt for at barnet får leke med andre barn. De veileder barnet i sosialt samspill, hjelper det å dele og løse konflikter, og gir positiv oppmuntring når barnet viser god sosial atferd. Barnet trives i lek med jevnaldrende.
God fungering
Foreldrene støtter barnet i lek med andre, men kan være noe passive eller inkonsekvente i veiledningen. Barnet får likevel erfaring med sosialt samspill og utvikler ferdigheter for å leke med andre.
Adekvat fungering
Foreldrene lar barnet leke med andre, men gir begrenset støtte i sosiale situasjoner. De griper sjelden inn for å hjelpe barnet med å forstå regler, dele eller løse konflikter. Barnet kan ha variabel sosial mestring.
Dårlig fungering
Foreldrene legger lite til rette for at barnet får samspill med andre barn. De støtter ikke barnet i lekesituasjoner, og barnet kan vise usikkerhet, utrygghet eller konfliktskapende atferd i møte med jevnaldrende.
Kritisk fungering
Foreldrene forhindrer eller avviser barnets lek med andre, eller de reagerer negativt på barnets forsøk på sosial kontakt. Barnet kan utvikle alvorlige sosiale vansker, være isolert eller ha utfordringer med samspill i barnehage og andre arenaer.
Artikkel

Betydningen av foreldrenes støtte i barnets lek med andre barn
For barn i alderen 1–2 år er lek med andre barn en viktig del av den sosiale utviklingen. I denne alderen lærer barnet grunnleggende ferdigheter som å dele, vente på tur og tolke andres signaler. Fordi små barn ennå ikke har utviklet full forståelse for sosiale regler, er foreldrenes rolle viktig for å støtte, veilede og trygge barnet i samspill med andre.
Påvirkning på barnet og familien nå
Når foreldrene støtter barnet i lek med andre, hjelper de det å utvikle sosiale ferdigheter som empati, turtaking og konfliktløsning. Dette gir barnet trygghet i møte med andre barn og øker sannsynligheten for positive sosiale opplevelser. Dersom barnet ikke får støtte i sosialt samspill, kan det streve med å tolke sosiale signaler, oppleve konflikter eller trekke seg unna andre barn.
Påvirkning på barnet og familien i fremtiden
Tidlige erfaringer med positivt sosialt samspill legger grunnlaget for vennskap, samarbeidsevner og sosiale ferdigheter som er viktige i barnehage og skole. Barn som ikke får nok støtte i lek med andre, kan utvikle sosiale vansker, ha lav mestringstro i grupper eller slite med relasjonsbygging senere i livet.
Hvordan barnevernsarbeideren kan vurdere fungeringen
Barnevernsarbeideren kan undersøke hvordan foreldrene støtter barnets sosiale utvikling ved å:
- Observere om foreldrene legger til rette for lek med andre barn, for eksempel ved besøk, turer eller deltakelse i barnehage.
- Vurdere om foreldrene hjelper barnet å håndtere utfordringer i lek, som å dele, vente på tur eller løse konflikter.
- Kartlegge om barnet viser trygghet i sosialt samspill, eller om det virker usikkert, aggressivt eller tilbakeholdent i møte med andre barn.
- Undersøke foreldrenes egen forståelse av sosial utvikling – ser de viktigheten av å støtte barnet i lek med andre?
- Samarbeide med barnehage eller helsestasjon for å få innsikt i barnets sosiale fungering i ulike miljøer.
Tiltak for å bedre fungeringen
- Foreldreveiledning: Hjelpe foreldrene med å forstå hvordan de kan støtte barnets sosiale utvikling gjennom lek.
- Tilrettelegging for sosial lek: Oppmuntre foreldrene til å delta i åpne barnehager, besøksgrupper eller andre arenaer hvor barnet kan møte jevnaldrende.
- Lære barnet grunnleggende sosiale ferdigheter: Veilede foreldrene i hvordan de kan hjelpe barnet å forstå turtaking, dele og tolke andre barns signaler.
- Observasjon og støtte: Dersom barnet viser store vansker i sosialt samspill, kan det være nyttig med oppfølging fra barnehage, helsestasjon eller spesialisthelsetjenesten.
- Samarbeid med barnehagen: Dersom barnet går i barnehage, kan samarbeid mellom foreldre og barnehagepersonell sikre en felles strategi for å støtte barnet i sosial utvikling.
Hypoteser som bør undersøkes
- Har foreldrene forståelse for hvor viktig lek med andre barn er for barnets utvikling?
- Har barnet nok sosiale arenaer, eller er det isolert hjemme uten mulighet til å samhandle med jevnaldrende?
- Har barnet sosiale utfordringer som gjør det vanskelig å delta i lek, for eksempel forsinket språkutvikling eller problemer med selvregulering?
- Har foreldrene selv dårlige erfaringer med sosiale relasjoner, som kan påvirke hvordan de støtter barnet?
- Er det praktiske eller kulturelle forhold som begrenser barnets mulighet til å leke med andre barn?