Foreldrene støtter og stimulerer barnets kognitive og sosiale utvikling: Foreldrene oppmuntrer barnet til å lære nye ting og nye ferdigheter
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Foreldrene støtter aktivt barnets læring ved å oppmuntre til utforsking, gi ros og tilrettelegge for mestring. De lar barnet prøve nye ferdigheter i sitt eget tempo og gir trygg støtte ved utfordringer. Barnet viser glede ved å lære og utforske.
God fungering
Foreldrene motiverer barnet til å lære og utforske, men kan være litt tilbakeholdne med å la barnet prøve nye ting selvstendig. Barnet får likevel varierte læringsmuligheter og viser nysgjerrighet.
Adekvat fungering
Foreldrene lar barnet lære gjennom naturlige situasjoner, men tar ikke alltid en aktiv rolle i å stimulere nye ferdigheter. Barnet får utviklet grunnleggende ferdigheter, men kan ha mindre støtte i å utforske og mestre nye utfordringer.
Dårlig fungering
Foreldrene gir lite støtte til barnets læring og kan enten være for styrende eller for passive. Barnet får begrenset mulighet til å utvikle nye ferdigheter, noe som kan føre til frustrasjon eller manglende mestringstro.
Kritisk fungering
Barnet blir sjelden eller aldri oppmuntret til å prøve nye ting. Foreldrene kan aktivt hindre barnets utforskning eller vise lite interesse for dets utvikling. Barnet kan vise tegn på forsinket kognitiv eller motorisk utvikling.
Artikkel
Betydningen av foreldrenes støtte til læring
Barn i alderen 1–2 år er naturlig nysgjerrige og lærer gjennom å utforske, prøve og repetere. Foreldrenes rolle er å oppmuntre til læring, gi barnet mulighet til å prøve selv og støtte når det møter utfordringer. Tidlig mestring bygger selvtillit og motivasjon for videre læring.
Påvirkning på barnet og familien nå
Når foreldrene støtter barnets læring, utvikler barnet mestringstro, selvstendighet og nysgjerrighet. Barnet lærer nye ord, motoriske ferdigheter og problemløsning. Dersom barnet ikke får oppmuntring eller mulighet til å prøve selv, kan det bli usikkert, frustrert eller utvikle passivitet.
Påvirkning på barnet og familien i fremtiden
Tidlig erfaring med mestring og læring legger grunnlaget for motivasjon, utholdenhet og problemløsning senere i livet. Barn som ikke får oppmuntring til å lære, kan utvikle lav mestringstro og unngå nye utfordringer. Dette kan påvirke læring i barnehage og skole, samt barnets evne til å håndtere nye situasjoner.
Hvordan barnevernsarbeideren kan vurdere fungeringen
Barnevernsarbeideren kan undersøke hvordan foreldrene støtter barnets læring ved å:
- Observere om foreldrene lar barnet prøve nye ting og gir positiv oppmuntring.
- Vurdere om barnet viser glede ved å utforske, eller om det virker usikkert og avhengig av voksenstyring.
- Spørre foreldrene om hvordan de tilrettelegger for barnets læring i hverdagen.
- Kartlegge om barnet har tilgang til varierte læringsmuligheter, både hjemme og i andre omgivelser.
Tiltak for å bedre fungeringen
- Foreldreveiledning: Veiledning om hvordan foreldre kan støtte barnets læring uten å overstyre eller begrense utforskning.
- Stimulering gjennom lek: Råd om hvordan lek, sang, bøker og daglige aktiviteter kan brukes til å utvikle nye ferdigheter.
- Oppmuntring til selvstendighet: Hjelpe foreldrene med å forstå viktigheten av å la barnet prøve selv, selv om det gjør feil.
- Tilgang til læringsmateriell: Dersom økonomi er en utfordring, kan bibliotek, gratis aktivitetsgrupper eller lekebyttemarkeder være gode ressurser.
- Samarbeid med barnehage: Dersom barnet går i barnehage, kan barnevernet samarbeide med personalet for å sikre god stimulering av læring og mestring.
Hypoteser som bør undersøkes
- Har foreldrene kunnskap om hvor viktig mestring og læring er for barnets utvikling?
- Er foreldrene overbeskyttende eller redde for å la barnet prøve selv?
- Har barnet tilgang til et stimulerende miljø med mulighet for utforskning?
- Er det sosiale eller økonomiske faktorer som begrenser barnets læringsmuligheter?
- Har foreldrene egne erfaringer med lav mestringstro, som kan påvirke hvordan de støtter barnets læring?
