Foreldrene støtter og stimulerer barnets kognitive og sosiale utvikling: Foreldrene snakker med barnet og sørger for at barnet lærer å kommunisere på norsk

Foreldrenes rolle i barnets språkutvikling

I alderen 1–2 år utvikler barn språk gjennom samspill, lytting og etterligning. For barn i Norge er det avgjørende å få tilstrekkelig eksponering for norsk språk, spesielt hvis det ikke er morsmålet i hjemmet. Foreldrenes innsats med å snakke, lese og synge på norsk bidrar til barnets språkutvikling og senere muligheter for å mestre barnehage og skole.

Påvirkning på barnet og familien nå
Når foreldrene aktivt snakker med barnet og eksponerer det for norsk språk, utvikler barnet ordforråd, forståelse og evne til å uttrykke seg. Dette styrker barnets sosiale ferdigheter og evne til å delta i lek og samspill med andre barn. Dersom barnet ikke får nok norsk språkeksponering, kan det oppleve kommunikasjonsvansker, frustrasjon og sosial tilbaketrekning.

Påvirkning på barnet og familien i fremtiden
Tidlig språkutvikling har stor betydning for barnets læring og tilpasning i barnehage og skole. Barn som har et godt grunnlag i norsk før skolestart, har lettere for å lære, forstå instruksjoner og delta i sosiale aktiviteter. Motsatt kan språklige utfordringer føre til forsinkelser i læring, redusert selvfølelse og vansker med å knytte vennskap.

Hvordan barnevernsarbeideren kan vurdere fungeringen
Barnevernsarbeideren kan undersøke hvordan foreldrene støtter barnets språkutvikling ved å:

• Observere om foreldrene snakker med barnet på norsk i hverdagslige situasjoner.
• Kartlegge om barnet får variert språkeksponering gjennom bøker, musikk og samtaler.
• Vurdere barnets språkutvikling – forstår barnet enkle instruksjoner, peker det på ting, forsøker det å uttrykke seg?
• Undersøke foreldrenes holdning til norskopplæring – ser de verdien av tidlig språkstimulering, eller mener de at barnet vil lære norsk senere?
• Samarbeide med barnehagen om barnets språklige utvikling dersom det går i barnehage.

Tiltak for å bedre fungeringen

• Veiledning om språkutvikling: Foreldre kan få informasjon om hvor viktig tidlig språkstimulering er, og hvordan de kan snakke med barnet i daglige situasjoner.
• Lesing og sang: Foreldre kan oppfordres til å lese enkle bøker, synge sanger og bruke rim og regler for å stimulere barnets språkforståelse.
• Tilknytning til språkarenaer: Dersom foreldrene ikke snakker norsk hjemme, kan barnehage, bibliotek eller språktreningstilbud være viktige ressurser.
• Foreldrekurs: Noen kommuner tilbyr kurs i språkstimulering for foreldre med minoritetsspråklig bakgrunn.
• Tverrfaglig samarbeid: Helsestasjon, barnehage og eventuelt logoped kan være viktige samarbeidspartnere ved bekymring for barnets språk.

Hypoteser som bør undersøkes

• Har foreldrene forståelse for hvor viktig tidlig språkstimulering på norsk er for barnets utvikling?
• Snakker foreldrene selv tilstrekkelig norsk til å kunne støtte barnets språkutvikling, eller trenger de selv språkopplæring?
• Får barnet nok eksponering for norsk språk gjennom barnehage, venner eller andre aktiviteter?
• Har barnet forsinket språkutvikling av andre årsaker, for eksempel utviklingsmessige utfordringer eller hørselsvansker?
• Er det kulturelle eller familiære holdninger som gjør at foreldrene prioriterer morsmål fremfor norsk?