Foreldrene støtter utviklingen av barnets selvtillit
Skalering av fungering
Svært god fungering
Foreldrene er svært følsomme for barnets emosjonelle signaler og responderer konsekvent med varme og trygghet. De bygger barnets selvtillit ved å gi positiv forsterkning gjennom kjærlighet, oppmuntring og rolig tilstedeværelse. Foreldrene er oppmerksomme på barnets behov og støtter utforskning og mestring, noe som legger et solid grunnlag for barnets tidlige utvikling av selvtillit.
God fungering
Foreldrene er generelt gode til å støtte barnets utvikling av selvtillit. De gir regelmessig ros og oppmuntrer barnet, selv om de i enkelte situasjoner kanskje ikke alltid er like følelsesmessig tilgjengelige. Barnet får fortsatt den tryggheten det trenger for å utvikle selvtillit, selv om responsen kan være noe ujevn i stressende situasjoner.
Adekvat fungering
Foreldrene viser en viss evne til å støtte barnets selvtillit, men de er ikke alltid like følelsesmessig tilgjengelige eller oppmerksomme på barnets behov. Barnet mottar sporadisk oppmuntring, men det er også perioder hvor foreldrene kan virke mindre engasjerte eller tilgjengelige. Dette kan føre til at barnets selvtillit utvikler seg i et ujevnt tempo.
Dårlig fungering
Foreldrene viser liten evne til å støtte barnets selvtillit. De er ofte fraværende følelsesmessig og gir sjelden oppmuntring eller respons på barnets behov. Dette kan føre til at barnet føler seg utrygt og får begrensede muligheter til å utvikle en grunnleggende følelse av selvtillit og trygghet.
Kritisk fungering
Foreldrene er helt fraværende i barnets følelsesmessige liv og gir ingen støtte til utvikling av barnets selvtillit. De er ufølsomme for barnets signaler og behov, og barnet kan oppleve avvisning eller ignorering. Dette fører til at barnet føler seg usett og utrygt, noe som kan skade utviklingen av selvtillit og emosjonell helse.
Artikkel
Selvtillit hos spedbarn handler i stor grad om å utvikle en følelse av trygghet og tillit til omgivelsene, noe som dannes gjennom nære og stabile relasjoner med omsorgspersonene. For et barn i alderen 0–11 måneder er foreldrenes følelsesmessige tilgjengelighet og respons på barnets behov avgjørende for denne prosessen. Når barnet gråter, smiler eller utforsker omgivelsene, er foreldrenes reaksjoner med på å bygge barnets tidlige følelse av mestring og selvverdi.
Foreldre som er i stand til å tolke barnets signaler og som responderer med varme, omsorg og oppmuntring, bidrar til at barnet utvikler en grunnleggende følelse av tillit til seg selv og sine evner. Dette kan innebære enkle handlinger som å gi barnet ros for små fremskritt, eller å være fysisk til stede og beroligende når barnet viser ubehag eller frustrasjon. Gjennom dette lærer barnet at dets behov blir møtt, og at det er verdifullt og elsket.
Spedbarn er naturlig nysgjerrige og prøver tidlig å utforske verden gjennom sansene. Når foreldrene støtter denne utforskningen ved å være tilgjengelige og oppmuntrende, forsterkes barnets selvtillit. For eksempel kan en forelder smile, leke og engasjere seg når barnet forsøker å nå etter et leketøy, noe som styrker barnets følelse av mestring.
Mangel på følelsesmessig tilgjengelighet kan ha motsatt effekt. Hvis barnet ikke opplever at foreldrene er responsive eller engasjerte, kan det utvikle en følelse av usikkerhet og lav selvtillit. Dette kan komme til uttrykk gjennom at barnet trekker seg tilbake, blir urolig eller får vansker med å etablere trygg tilknytning. I slike tilfeller kan barnets utvikling av selvtillit bli forsinket, noe som kan påvirke barnets sosiale og emosjonelle vekst i det videre livsløpet.
Foreldrenes rolle i å støtte barnets selvtillit i de første 11 månedene er derfor avgjørende for barnets grunnleggende følelse av trygghet, tilknytning og selvverd.
