Foreldrene støtter utviklingen av barnets selvtillit
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Foreldrene gir barnet trygghet, anerkjennelse og ros. De støtter barnets initiativ, oppmuntrer utforskning og gir trøst ved behov. Barnet viser glede, nysgjerrighet og mestringsfølelse.
God fungering
Foreldrene viser varme og oppmuntring, men kan noen ganger være tilbakeholdne med ros eller støtte. Barnet får likevel muligheter til å prøve seg og utvikle selvstendighet.
Adekvat fungering
Foreldrene dekker barnets grunnleggende behov, men er mindre aktive i å styrke selvtilliten. Barnet får begrenset oppmuntring og kan vise noe usikkerhet i nye situasjoner.
Dårlig fungering
Foreldrene kritiserer eller begrenser barnet i for stor grad. Barnet får få muligheter til å prøve seg, noe som kan føre til usikkerhet, lav mestringsfølelse og tilbaketrukkethet.
Kritisk fungering
Foreldrene viser liten eller ingen støtte for barnets utvikling. De kan være strenge, avvisende eller nedlatende. Barnet viser tegn på lav selvfølelse, usikkerhet eller frykt for å gjøre feil.
Artikkel
Foreldrenes rolle i utviklingen av barnets selvtillit
Selvtillit bygges gjennom trygge relasjoner, mestringsopplevelser og anerkjennelse. Barn i alderen 1–2 år begynner å utforske omverdenen og utvikle en forståelse av seg selv. Når foreldrene støtter barnets initiativ og mestringsforsøk, gir det grunnlag for en sunn selvfølelse. Motsatt kan kritikk, overbeskyttelse eller mangel på respons gjøre barnet usikkert på seg selv og sine evner.
Påvirkning på barnet og familien nå
Når barnet opplever støtte og anerkjennelse, blir det tryggere i sine handlinger og mer nysgjerrig på omverdenen. Barnet lærer at det er verdifullt og kompetent. Hvis barnet derimot ofte blir korrigert, ignorert eller hindret i å prøve selv, kan det utvikle usikkerhet og lav mestringstro.
Påvirkning på barnet og familien i fremtiden
Tidlig støtte til barnets selvtillit legger grunnlaget for trygghet i sosiale relasjoner, læring og selvstendighet. Barn som ikke får denne støtten, kan utvikle lav selvfølelse, sosial tilbaketrekning eller motvilje mot å prøve nye ting. På sikt kan dette påvirke barnets evne til å takle utfordringer og bygge sunne relasjoner.
Hvordan barnevernsarbeideren kan vurdere fungeringen
Barnevernsarbeideren kan observere barnets samspill med foreldrene og vurdere:
- Får barnet positiv respons på sine initiativ og mestringsforsøk?
- Oppmuntrer foreldrene barnet, eller begrenser de utforsking og selvstendighet?
- Hvordan reagerer foreldrene når barnet gjør feil eller trenger støtte?
- Viser barnet glede og trygghet, eller tegn på usikkerhet og frykt for å mislykkes?
Tiltak for å bedre fungeringen
- Foreldreveiledning: Veiledning kan hjelpe foreldre med å forstå viktigheten av ros, oppmuntring og mestringsopplevelser for barnets utvikling.
- Trygg tilknytning: Program som COS-P (Circle of Security) kan styrke foreldres evne til å være en trygg base for barnet.
- Styrke barnets mestringsarenaer: Oppfordre foreldrene til å gi barnet trygge muligheter til å utforske og prøve nye ferdigheter.
- Tverrfaglig samarbeid: Ved bekymring for barnets emosjonelle utvikling kan samarbeid med helsestasjonen, barnehage eller andre instanser være aktuelt.
Hypoteser som bør undersøkes
- Har foreldrene selv en trygg selvfølelse, eller preges de av lav selvtillit som påvirker deres samspill med barnet?
- Har foreldrene kunnskap om barnets behov for anerkjennelse og mestring?
- Er det psykiske helseutfordringer eller stress i familien som påvirker foreldrenes evne til å støtte barnet?
- Er det kulturelle faktorer som påvirker hvordan foreldrene uttrykker ros og støtte?
