Foreldrenes væremåte og følelser mot barnet er konsistente
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Foreldrene er stabile, forutsigbare og emosjonelt tilgjengelige i sin væremåte overfor barnet. Barnet opplever trygg tilknytning og god emosjonell regulering.
God fungering
Foreldrene er stort sett konsistente i sin væremåte, men kan av og til vise variasjoner i responsen. Barnet opplever trygghet, men kan tidvis søke ekstra bekreftelse.
Adekvat fungering
Foreldrene viser tidvis inkonsekvent respons på barnets behov. Barnet kan oppleve usikkerhet i enkelte situasjoner, men har generelt en fungerende tilknytning.
Dårlig fungering
Foreldrenes væremåte og emosjonelle respons varierer betydelig. Barnet kan vise utrygghet, økt gråt eller vansker med emosjonell regulering.
Kritisk fungering
Foreldrene er svært uforutsigbare i sin væremåte og emosjonelle tilgjengelighet. Barnet opplever høy grad av utrygghet og kan utvikle tilknytningsvansker og stressrelaterte utfordringer.
Artikkel
Betydningen av konsistent foreldreatferd for barnet
Barn i alderen 1-2 år er avhengige av forutsigbare og trygge omsorgspersoner for å utvikle en trygg tilknytning. Når foreldrene reagerer på en stabil og konsistent måte over tid, lærer barnet at verden er forutsigbar og at dets behov blir møtt på en pålitelig måte. Dette styrker barnets evne til emosjonell regulering og selvstendighet.
Dersom foreldrene derimot opptrer uforutsigbart, kan barnet oppleve usikkerhet og stress. For eksempel kan en forelder som veksler mellom varme og avvisning, skape en situasjon der barnet blir usikkert på hvordan det skal oppføre seg for å få respons. Dette kan føre til økt gråt, angst eller tilbaketrekning.
Langsiktige konsekvenser av inkonsistente foreldreatferd
Barn som vokser opp med stabile og forutsigbare omsorgspersoner, har større sannsynlighet for å utvikle trygg tilknytning, god emosjonell regulering og evne til å håndtere stress. Dette gir et solid grunnlag for senere sosiale relasjoner og læring.
Dersom barnet derimot opplever at foreldrenes væremåte og emosjonelle tilgjengelighet varierer sterkt, kan det føre til utrygg tilknytning. På sikt kan barnet utvikle vansker med å regulere følelser, utfordringer i relasjoner og økt sårbarhet for angst og stress.
Observasjon og kartlegging
For å vurdere foreldrenes konsistens i væremåte og emosjonell respons, kan barnevernsarbeideren:
- Observere samspillet mellom foreldre og barn i ulike situasjoner over tid.
- Kartlegge hvordan foreldrene reagerer på barnets emosjonelle uttrykk og behov.
- Snakke med foreldrene om deres forståelse av barnets behov og deres egen foreldrestil.
- Bruke strukturerte observasjonsverktøy for å vurdere stabilitet og forutsigbarhet i omsorgen.
Tiltak for å styrke foreldrenes konsistens i væremåte
- Foreldreveiledning: Hjelpe foreldrene med å forstå betydningen av stabilitet i deres emosjonelle respons.
- Bevisstgjøring: Arbeide med foreldrene for å identifisere hva som kan påvirke deres inkonsekvente væremåte, for eksempel stress eller psykiske helseutfordringer.
- Støtte for emosjonell regulering: Veilede foreldrene i hvordan de kan håndtere egne følelser og reaksjoner slik at de blir mer stabile i samspillet med barnet.
- Rutiner og struktur: Anbefale faste rutiner og samhandlingsmønstre som gir barnet en større følelse av trygghet.
- Tilknytningsfremmende tiltak: Bruke programmer som Marte Meo eller COS-P for å styrke foreldrenes sensitivitet og forutsigbarhet.
Hypoteser barnevernsarbeideren bør utforske
- Barnet: Viser barnet tegn på utrygghet eller usikkerhet i samspill med foreldrene?
- Foreldrene: Har foreldrene utfordringer med egen emosjonell regulering som kan føre til inkonsistent væremåte?
- Miljøet: Er det ytre belastninger, som økonomiske utfordringer eller konflikter, som påvirker foreldrenes stabilitet i samspillet med barnet?
- Foreldrenes omsorgshistorie: Har foreldrene selv erfaring med uforutsigbar omsorg i egen barndom, som kan påvirke deres evne til å være konsistente omsorgspersoner?
