Relasjonen mellom foreldrene i hjemmet er preget av fysisk eller psykisk vold

Hvordan vold mellom foreldrene påvirker barnet

Barn i alderen 1-2 år er svært sårbare for stemninger og konflikter i hjemmet. Selv om barnet ikke forstår ordene som blir sagt, påvirkes det av foreldrenes kroppsspråk, tonefall og emosjonelle uttrykk. Når barn utsettes for fysisk eller psykisk vold i hjemmet, enten som vitne eller direkte offer, øker risikoen for utrygg tilknytning, fryktreaksjoner og reguleringsvansker.

Dersom volden er vedvarende, kan barnet utvikle en forhøyet stressrespons, som kan gi langvarige konsekvenser for hjernens utvikling. Symptomer kan inkludere søvnforstyrrelser, økt gråt, tilbaketrekning eller vansker med å knytte seg til omsorgspersoner.

Langsiktige konsekvenser av vold i hjemmet

Barn som vokser opp i hjem preget av vold, har økt risiko for å utvikle angst, depresjon og atferdsvansker. Utrygghet i tidlig barndom kan føre til vansker med emosjonell regulering, problemer i sosiale relasjoner og lav selvfølelse.

Dersom barnet ikke får hjelp, kan det over tid internalisere vold som en del av nære relasjoner. Dette kan påvirke hvordan barnet selv håndterer konflikter og danner relasjoner senere i livet. Forskning viser at barn som vokser opp i voldelige hjem, har økt risiko for å enten bli utsatt for eller utøve vold i egne relasjoner som voksne.

Observasjon og kartlegging

For å vurdere hvordan vold mellom foreldrene påvirker barnet, kan barnevernsarbeideren:

• Observere barnets atferd, spesielt tegn på frykt, utrygghet eller overdreven tilpasning til voksnes emosjoner.
• Kartlegge foreldrenes samspill og kommunikasjonsmønstre gjennom samtaler og observasjoner.
• Innhente informasjon fra andre familiemedlemmer, barnehage eller helsestasjon om barnets trivsel og utvikling.
• Bruke strukturerte kartleggingsverktøy for å vurdere risiko og alvorlighetsgrad av volden.

Tiltak for å beskytte barnet og styrke foreldrene

• Beskyttelsestiltak: Dersom barnet er i akutt fare, må det vurderes om umiddelbare tiltak er nødvendige, for eksempel plassering utenfor hjemmet eller kontrolltiltak.
• Foreldreveiledning og behandling: Dersom volden ikke er grov eller akutt, kan tiltak som sinnemestringskurs, terapi eller parveiledning vurderes.
• Støtte til den utsatte: Hvis en av foreldrene er utsatt for vold, må vedkommende få beskyttelse og oppfølging, inkludert rådgivning om rettigheter og muligheter for hjelp.
• Trygge omsorgspersoner: Styrke barnets relasjon til stabile omsorgspersoner som kan gi barnet en følelse av trygghet og forutsigbarhet.
• Barnehage eller andre trygge arenaer: Dersom barnet lever i en utrygg hjemmesituasjon, kan barnehage eller andre institusjoner gi barnet en stabil og trygg ramme i hverdagen.

Hypoteser barnevernsarbeideren bør utforske

• Barnet: Viser barnet tegn på frykt, utrygghet eller utviklingsmessige utfordringer som kan være relatert til vold i hjemmet?
• Foreldrene: Har foreldrene innsikt i hvordan deres konflikter påvirker barnet? Er de villige og i stand til å endre atferd?
• Miljøet: Er det ytre faktorer, som økonomisk stress eller rus, som bidrar til volden?
• Foreldrenes omsorgshistorie: Har foreldrene selv vokst opp med vold, og i hvilken grad påvirker det deres egen atferd og forståelse av relasjoner?