Tilknytningsatferd: Barnet fremstår trygt med kjente voksne
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Barnet viser tydelig trygghet med kjente voksne, søker kontakt, utforsker omgivelsene og vender tilbake til de voksne for støtte ved behov.
God fungering
Barnet virker generelt trygt med kjente voksne, men kan være reservert i enkelte situasjoner uten at dette påvirker tilknytningen negativt.
Adekvat fungering
Barnet fremstår trygg med kjente voksne i kjente situasjoner, men kan vise usikkerhet eller tilbaketrekning ved stress eller endringer i omgivelsene.
Dårlig fungering
Barnet viser tegn på usikkerhet eller utrygghet med kjente voksne, søker sjelden støtte eller nærhet og virker ofte engstelig eller tilbaketrukket.
Kritisk fungering
Barnet fremstår gjennomgående utrygt, unngår kontakt med kjente voksne eller viser desorganisert tilknytningsatferd som preges av frykt eller forvirring.
Artikkel
Tilknytning til kjente voksne er avgjørende for barnets utvikling av trygghet og selvstendighet i 1-2 års alderen. Når barnet føler seg trygt med omsorgspersonene, gir det en solid base for å utforske omgivelsene og utvikle emosjonell regulering. Denne tryggheten er ofte synlig gjennom barnets atferd, som søking etter trøst, deling av opplevelser og villighet til å utforske når den voksne er til stede.
Nåværende påvirkning på barnet og familien
Barn som fremstår trygge med kjente voksne, opplever mindre stress i ukjente eller utfordrende situasjoner. De søker støtte når de trenger det, og kan returnere til utforskning når de føler seg ivaretatt. For foreldrene bidrar dette til en positiv opplevelse av samspill og en følelse av mestring i omsorgsrollen. Dersom barnet derimot fremstår utrygt, kan det hemme barnets utforskningslyst og føre til bekymringer for foreldrene.
Fremtidig påvirkning på barnet og familien
En trygg tilknytning til kjente voksne legger grunnlaget for barnets evne til å bygge relasjoner og håndtere stress senere i livet. Hvis barnet har vedvarende utfordringer med trygghet, kan det påvirke utviklingen av sosiale ferdigheter, selvbilde og emosjonell regulering. For familien kan dette føre til økt belastning og usikkerhet i omsorgsrollen.
Observasjon, vurdering og kartlegging
Barnevernsarbeideren bør observere barnets samspill med kjente voksne, inkludert hvordan barnet søker og mottar trøst, deler opplevelser og utforsker omgivelsene. Vurder om barnet virker avslappet og trygt, og om de voksne viser sensitivitet for barnets behov. Det er også viktig å kartlegge miljøfaktorer som kan påvirke barnets trygghet, som stabilitet, rutiner og kvaliteten på omsorgen.
Tiltak for å bedre fungeringen
- Veilede foreldrene i å møte barnets behov gjennom sensitiv og responsiv omsorg, inkludert å være tilgjengelige for trøst og støtte.
- Støtte foreldrene i å etablere forutsigbare rutiner som fremmer trygghet og stabilitet i barnets hverdag.
- Oppmuntre til aktiviteter som styrker båndet mellom barnet og de voksne, som lek, lesing og felles opplevelser.
- Sikre at barnet har et trygt og stabilt miljø uten hyppige endringer eller konflikter.
- Ved alvorlige tegn på utrygg tilknytning, henvise til spesialister som psykolog eller spesialpedagog med kompetanse på tilknytningsvansker.
Hypoteser
- Barnets usikkerhet kan være knyttet til tidligere opplevelser av utrygghet, som separasjon, ustabilitet eller manglende omsorg.
- Foreldrenes evne til å tilby trygg omsorg kan være påvirket av egne psykiske helseutfordringer eller stressfaktorer.
- Miljøet barnet lever i kan mangle forutsigbarhet eller inneholde konflikter som påvirker barnets følelse av trygghet.
- Barnets temperament eller individuelle utfordringer med emosjonell regulering kan bidra til en opplevelse av utrygghet.
