Tilknytningsatferd: Barnet oppfører seg ikke merkelig når foreldrene dukker opp (er f.eks. sur, avvisende eller stivner)
Skalering av fungering
Svært god fungering
Barnet reagerer på en sunn og positiv måte når foreldrene dukker opp, uten å vise tegn til merkelig oppførsel som avvisning, surhet eller stivning. Barnet uttrykker glede, smil og søker fysisk kontakt, noe som indikerer en trygg og stabil tilknytning. Dette viser at barnet har tillit til sine omsorgspersoner, føler seg trygg ved deres tilstedeværelse, og opplever foreldrene som en trygg base.
God fungering
Barnet viser normalt ikke merkelig oppførsel når foreldrene kommer, men kan i enkelte situasjoner være litt reservert eller treg med å uttrykke glede. Likevel søker barnet vanligvis kontakt og viser positiv reaksjon etter kort tid. Dette antyder en god tilknytning der barnet stort sett føler trygghet og stabilitet i forhold til omsorgspersonene.
Adekvat fungering
Barnet viser tidvis en viss avvisning eller reservasjon når foreldrene kommer tilbake, men dette er ikke konsekvent. Det kan være øyeblikk hvor barnet virker usikker eller nølende, men det roer seg og aksepterer foreldrenes nærvær etter en stund. Dette kan tyde på en delvis trygg tilknytning, men med enkelte usikkerhetsmomenter som påvirker barnets reaksjoner.
Dårlig fungering
Barnet viser ofte merkelige reaksjoner når foreldrene dukker opp, som å stivne, bli surt eller avvisende. Det kan være en indikasjon på at barnet har vanskeligheter med å føle seg trygg i relasjonen, og det kan være usikker på foreldrenes respons eller tilstedeværelse. Dette antyder at tilknytningen er svak eller utrygg, og barnet opplever ikke foreldrene som en stabil kilde til trygghet.
Kritisk fungering
Barnet reagerer jevnlig med merkelige og foruroligende atferdsmønstre når foreldrene dukker opp, som ved å stivne, bli følelsesmessig tilbaketrukket, surt eller direkte avvisende. Dette er et klart tegn på en forstyrret eller usikker tilknytning, der barnet ikke føler seg trygt eller forutsigbart tilknyttet sine omsorgspersoner. Slike tegn krever umiddelbar oppfølging for å adressere tilknytningsproblemene.
Artikkel
Når et barn viser tydelige positive reaksjoner ved foreldrenes retur, som smil, kontakt eller ivrig oppmerksomhet, uten tegn på merkelige reaksjoner som å stivne, bli sur eller avvisende, er dette et klart tegn på at tilknytningen fungerer som den skal. I det første leveåret, spesielt i alderen 0-11 måneder, er barnets emosjonelle reaksjoner på foreldrene en viktig indikator på tilknytningens kvalitet.
Tilknytningsatferd, eller hvordan barnet oppfører seg i nærvær av omsorgspersonene, gir et verdifullt innblikk i hvorvidt barnet føler seg trygt og forutsigbart knyttet til dem. Når barnet oppfører seg naturlig og rolig, og ikke viser tegn til stress, avvisning eller følelsesmessig distansering når foreldrene dukker opp, betyr det at barnet opplever dem som en stabil base. Dette er kjennetegnet på en trygg tilknytning.
På den andre siden kan merkelig atferd som at barnet stivner, viser avvisning eller blir surt, indikere en usikker eller desorganisert tilknytning. Denne typen reaksjoner kan tyde på at barnet ikke har opplevd foreldrene som konsekvent trygge eller tilgjengelige. Barn som viser slike tegn kan føle seg emosjonelt forvirret eller utrygg på foreldrenes omsorg, noe som kan resultere i usikker tilknytning.
I slike tilfeller er det viktig for fagpersoner å støtte foreldrene i å utvikle en mer forutsigbar og sensitiv omsorgspraksis. Foreldre kan ha behov for veiledning i hvordan de kan lese barnets signaler bedre og reagere mer konsekvent på barnets emosjonelle behov. Å hjelpe foreldrene til å være tilstedeværende og emosjonelt tilgjengelige vil bidra til at barnet opplever trygghet, noe som kan forbedre tilknytningen og redusere barnets merkelige reaksjoner ved gjenforening.
Barnets evne til å oppføre seg naturlig når foreldrene dukker opp er en viktig markør for emosjonell helse og sosial utvikling. Derfor bør fagpersoner være oppmerksomme på eventuelle tegn til merkelig atferd og vurdere tiltak for å støtte både barnet og foreldrene i å styrke tilknytningen.
