Tilknytningsatferd: Barnet oppfører seg ikke merkelig når foreldrene dukker opp (er f.eks. sur, avvisende eller stivner)
Svært god fungering
Barnet viser glede og trygghet når foreldrene dukker opp, og reagerer med naturlig og positiv tilknytningsatferd som smil, kontakt eller søking etter trøst.
God fungering
Barnet reagerer normalt og nøytralt på foreldrenes tilstedeværelse uten tegn til ubehag, avvisning eller stivhet.
Adekvat fungering
Barnet viser blandede reaksjoner, inkludert noe tilbakeholdenhet eller nøytralitet, men dette påvirker ikke relasjonen negativt over tid.
Dårlig fungering
Barnet viser ofte merkelige reaksjoner som avvisning, surhet eller stivning når foreldrene dukker opp, noe som kan indikere usikkerhet eller stress.
Kritisk fungering
Barnet reagerer gjennomgående med frykt, stivhet eller avvisning ved foreldrenes tilstedeværelse, noe som kan tyde på alvorlige tilknytningsvansker eller belastninger i relasjonen.
Artikkel
Barnets reaksjoner når foreldrene dukker opp, gir verdifull innsikt i kvaliteten på tilknytningen. I 1-2 års alderen forventes det at barnet viser glede eller søker trøst ved gjensyn med omsorgspersonene, noe som signaliserer trygg tilknytning. Merkelige reaksjoner, som avvisning eller stivning, kan derimot være tegn på utrygghet eller belastninger i samspillet mellom barnet og foreldrene.
Nåværende påvirkning på barnet og familien
Når barnet reagerer positivt eller nøytralt på foreldrenes tilstedeværelse, gir det uttrykk for en grunnleggende trygghet i relasjonen. Dette fremmer barnets evne til å utforske og utvikle selvstendighet. Hvis barnet derimot reagerer merkelig, kan det oppleve stress eller usikkerhet i relasjonen, noe som kan påvirke trivsel og samspill negativt. For foreldrene kan dette føre til bekymring og utfordringer med å forstå og møte barnets behov.
Fremtidig påvirkning på barnet og familien
Et barn som viser trygg tilknytningsatferd, utvikler bedre selvregulering, relasjonelle ferdigheter og emosjonell stabilitet over tid. Vedvarende merkelige reaksjoner på foreldrenes tilstedeværelse kan derimot tyde på utrygg eller desorganisert tilknytning, som kan gi langsiktige utfordringer i barnets emosjonelle utvikling og relasjoner. For familien kan dette øke belastningen og gjøre det nødvendig med ekstra støtte.
Observasjon, vurdering og kartlegging
Barnevernsarbeideren bør observere barnets reaksjoner når foreldrene dukker opp, med fokus på kroppsspråk, ansiktsuttrykk og atferd. Vurder om barnet søker kontakt eller viser tegn på usikkerhet, som avvisning, stivhet eller tilbaketrekning. Kartlegg foreldrenes evne til å møte barnets behov, og undersøk eventuelle miljøfaktorer eller belastninger som kan påvirke relasjonen.
Tiltak for å bedre fungeringen
- Veilede foreldrene i hvordan de kan styrke barnets følelse av trygghet gjennom sensitiv og konsistent omsorg.
- Støtte foreldrene i å forstå og tolke barnets signaler, og gi konkrete råd om hvordan de kan møte barnets behov i stressende situasjoner.
- Tilrettelegge for aktiviteter som fremmer positivt samspill mellom barnet og foreldrene, som lek, kos og felles opplevelser.
- Sikre et stabilt og forutsigbart miljø for barnet, inkludert rutiner som skaper trygghet.
- Henvise til spesialister med kompetanse på tidlig tilknytning ved alvorlige tegn på utrygg eller desorganisert tilknytning.
Hypoteser
- Barnets reaksjoner kan være påvirket av tidligere erfaringer med utrygghet, separasjon eller konflikt i relasjonen til foreldrene.
- Foreldrene kan ha utfordringer med å gi sensitiv omsorg, enten på grunn av stress, psykiske helseproblemer eller manglende kunnskap om barnets behov.
- Miljøet barnet lever i kan preges av ustabilitet eller belastninger som gjør det vanskelig for barnet å utvikle en trygg tilknytning.
- Barnets temperament eller individuelle utfordringer, som reguleringsvansker, kan bidra til at det reagerer merkelig på foreldrenes tilstedeværelse.
