Tilknytningsatferd: Barnet protesterer når foreldrene forlater rommet, og viser glede når de kommer tilbake
Svært god fungering
Barnet reagerer med milde protester når foreldrene forlater rommet og viser stor glede og trygghet når de kommer tilbake, noe som indikerer en sunn tilknytning.
God fungering
Barnet protesterer og viser savn når foreldrene forlater rommet, men lar seg trøste raskt og reagerer med glede når de returnerer.
Adekvat fungering
Barnet protesterer ved foreldrenes fravær, men kan vise varierende grad av glede eller lettelse ved gjensyn. Det kan være tegn på usikkerhet i tilknytningen.
Dårlig fungering
Barnet protesterer kraftig ved foreldrenes fravær og viser lite eller ingen glede ved deres tilbakekomst, noe som kan indikere utrygg tilknytning.
Kritisk fungering
Barnet reagerer ikke merkbart når foreldrene forlater rommet eller returnerer, noe som kan være tegn på alvorlige tilknytningsvansker.
Artikkel
Protester ved foreldrenes fravær og glede ved deres tilbakekomst er normale uttrykk for trygg tilknytning i 1-2 års alder. Denne atferden viser at barnet har utviklet en emosjonell tilknytning til omsorgspersonene og stoler på at de kommer tilbake. Samtidig er det viktig å vurdere intensiteten og varigheten av barnets reaksjoner, da de kan gi verdifull innsikt i barnets tilknytningsmønster.
Nåværende påvirkning på barnet og familien
Et barn som viser tilknytningsatferd gjennom protester og glede, opplever ofte emosjonell trygghet og en stabil relasjon til foreldrene. Dette fremmer barnets utforsking og utvikling av selvstendighet. Hvis barnets reaksjoner er svært sterke, eller hvis det ikke viser noen tydelige reaksjoner, kan dette skape bekymring og stress for foreldrene, som kan føle seg usikre på hvordan de best kan støtte barnet.
Fremtidig påvirkning på barnet og familien
En trygg tilknytning i tidlig alder legger grunnlaget for barnets evne til å håndtere separasjoner og bygge sunne relasjoner senere i livet. Hvis barnet har utrygge eller desorganiserte reaksjoner, kan det føre til problemer med selvfølelse, emosjonell regulering og relasjoner. For familien kan vedvarende tilknytningsvansker føre til økt belastning og behov for støtte.
Observasjon, vurdering og kartlegging
Barnevernsarbeideren bør observere barnets reaksjoner når foreldrene forlater og kommer tilbake, med særlig fokus på intensiteten og varigheten av protestene. Kartlegg om foreldrene gir sensitiv støtte ved separasjoner, og om de tilrettelegger for en trygg gjenforening. Vurder også miljøets stabilitet og foreldrenes kapasitet til å møte barnets behov.
Tiltak for å bedre fungeringen
- Veilede foreldrene i hvordan de kan støtte barnet under separasjoner, for eksempel gjennom korte, forutsigbare fravær og rolig kommunikasjon.
- Oppmuntre foreldrene til å skape rutiner som gir barnet trygghet og forutsigbarhet.
- Støtte foreldrene i å respondere på barnets protester med tålmodighet og trøst, uten å forsterke barnets utrygghet.
- Tilrettelegge for aktiviteter som styrker barnets trygghet, som lek og fysisk nærhet etter separasjoner.
- Ved vedvarende utfordringer, henvise familien til spesialister med kompetanse på tidlig tilknytning og emosjonell regulering.
Hypoteser
- Barnets reaksjoner kan være naturlige uttrykk for separasjonsangst, men kan forsterkes av foreldrenes usikkerhet eller stress.
- Foreldrene kan ha utfordringer med å etablere trygge rutiner eller være overveldet av egne belastninger.
- Miljøet kan være preget av hyppige separasjoner eller manglende forutsigbarhet, noe som påvirker barnets trygghet.
- Barnet kan ha individuelle utfordringer med emosjonell regulering som påvirker dets evne til å håndtere separasjon og gjensyn.