Pålegg om hjelpetiltak

_Annonse

^{Denne annonsen skjules for innloggede brukere. Logg inn}

Barnevernsloven § 3-4 Pålegg om hjelpetiltak

Når vilkårene etter § 3-1 første ledd er oppfylt, og det er nødvendig for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg eller beskyttelse, kan barneverns- og helsenemnda vedta følgende hjelpetiltak uten at de private partene har samtykket til det:
a. omsorgsendrende tiltak i hjemmet
b. opphold i barnehage eller andre egnede dagtilbud, opphold i besøkshjem eller avlastningstiltak, leksehjelp, fritidsaktiviteter, bruk av støttekontakt eller andre lignende tiltak
c. tilsyn, meldeplikt og rusmiddelprøve av biologisk materiale.
Hjelpetiltak etter bokstav a skal bygge på et allment akseptert kunnskapsgrunnlag.

Når det er nødvendig for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg og det er nærliggende fare for at barnet kan komme i en situasjon der vilkårene for omsorgsovertakelse er oppfylt, kan nemnda fatte vedtak om hjelpetiltak i senter for foreldre og barn i alderen 0 til 6 år uten at de private partene har samtykket. Vilkårene etter § 3-1 første ledd må være oppfylt.

Pålegg om hjelpetiltak kan rettes mot både foreldre som barnet bor fast sammen med, og foreldre som har samvær med barnet.

Pålegg om at barnet skal oppholde seg i barnehage eller annet egnet dagtilbud, kan vedtas uten tidsbegrensning. Pålegg om hjelpetiltak i senter for foreldre og barn kan vedtas for inntil tre måneder. For øvrig kan pålegg om hjelpetiltak vedtas for inntil ett år.

BFK | Refleksjon over bruk av pålegg om hjelpetiltak

Når barnet har et særlig behov for hjelp, og det ikke kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet med frivillig hjelpetiltak, bør barnevernstjenesten vurdere om barnets behov tilsier at det må fremmes sak om pålegg av hjelpetiltak. Dette handler i så fall om å sikre barnet nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til riktig tid, i tråd med lovens formål. Kunnskapsmodellen «Barnets behov i sentrum» er utgangspunkt for vurdering av barnets behov.

I forbindelse med barneverntjenestens vurdering av pålegg om hjelpetiltak, kan det være behov for å reflektere over følgende:

Har barnevernstjenesten lagt godt nok til rette for mindre inngripende tiltak i familien?
Har barnevernstjenesten foreslått mindre inngripende tiltak på en måte som har satt familien i stand til å ta i mot tiltakene?

I de tilfeller der barnets behov tilsier at barnevernstjenesten bør foreslå pålegg om hjelpetiltak, kan det være til hjelp å reflektere over disse spørsmålene:

På hvilken måte er de pålagte hjelpetiltakene forholdsmessige og nødvendige av hensyn til barnets beste?
Hvordan kan kompenserende tiltak, omsorgsendrende tiltak eller kontrolltiltak ha positiv innvirkning på barnet?
Hvordan sikres barnets medvirkning i prosessen rundt pålegg av hjelpetiltak?
Hvordan sikres foreldrenes medvirkning i prosessen rundt pålegg av hjelpetiltak?

Saksbehandlingsrundskrivet 21.2 Adgang til å pålegge hjelpetiltak – barnevernsloven § 3-4

Barneverns- og helsenemnda har adgang til å pålegge enkelte hjelpetiltak. I slike tilfeller kan hjelpetiltak iverksettes selv om foreldrene ikke ønsker tiltaket. Hvilke hjelpetiltak som kan pålegges og vilkårene for dem fremgår av § 3-4. Dette er beskrevet nærmere i de neste punktene.

For at hjelpetiltak skal kunne pålegges, er det videre et vilkår at hjelpetiltaket er nødvendig. Hjelpetiltak kan derfor ikke pålegges dersom formålet med tiltaket kan oppnås i samarbeid med foreldrene. På den annen side kan manglende samarbeidsvilje fra foreldrene innebære at det er nødvendig å pålegge hjelpetiltak. Det er også et vilkår at tiltaket er til barnets beste, jf. § 1-3.

Pålagte hjelpetiltak kan opprettholdes i inntil ett år fra vedtakstidspunktet. Denne tidsbegrensningen gjelder likevel ikke for pålegg om opphold i barnehage eller lignende dagtilbud.

Pålegg om hjelpetiltak kan rettes mot både foreldre som barnet bor fast sammen med, og foreldre som har samvær med barnet. Hvilke hjelpetiltak som skal pålegges i samværshjemmet, må vurderes konkret. Det følger imidlertid av § 3-1 at hjelpetiltaket må være egnet til å ivareta barnets behov. Hjelpetiltak skal ikke kunne pålegges dersom tiltak kan iverksettes i samarbeid med samværsforelder. Iverksettelse av et pålagt hjelpetiltak vil ikke kunne gjennomføres med politibistand. Bruk av politi for å få gjennomført et slikt vedtak vil ikke være til det beste for barnet.

21.2.1 Omsorgsendrende hjelpetiltak i hjemmet § 3-4 bokstav a)

Omsorgsendrende tiltak innebærer ulike former for foreldreveiledning og retter seg mot foreldrenes omsorgsevne. Slike tiltak kan bare pålegges når det er nødvendig for å sikre barnet en tilfredsstillende omsorgssituasjon. Det ligger i nødvendighetskravet at det er et vilkår at barnet ikke vil få en tilfredsstillende omsorg dersom pålegget ikke blir gitt. I tillegg krever loven at de omsorgsendrende tiltakene som anvendes, skal være faglig og etisk forsvarlig og bygge på et allment akseptert kunnskapsgrunnlag.

21.2.2 Kompenserende tiltak § 3-4 bokstav b)

Den andre kategorien av hjelpetiltak som det kan gis pålegg om omtales gjerne som kompenserende tiltak. Slike tiltak kan iverksettes når det er nødvendig for å sikre barnet en tilfredsstillende omsorgssituasjon eller av andre grunner. Det kan gis pålegg om

• opphold i barnehage eller andre egnede dagtilbud

• opphold i besøkshjem eller avlastningshjem

• leksehjelp, fritidsaktiviteter, bruk av støttekontakt eller andre lignende kompenserende tiltak.

Listen er uttømmende, noe som betyr at det bare kan gis pålegg om de tiltakene som er nevnt eller «lignende kompenserende tiltak». Målet med tiltaket vil være å redusere belastninger hos barnet i tillegg til å sikre barn stimulering og deltakelse i aktiviteter.

21.2.3 Tilsyn og kontrollerende tiltak – § 3-4 bokstav c)

Den tredje tiltakskategorien omtales gjerne som kontrollerende tiltak, og kan bare pålegges når det er nødvendig for å sikre barnet en tilfredsstillende omsorgssituasjon. Tiltak i denne kategorien er tilsyn, meldeplikt og rusmiddelprøve av biologisk materiale. Målet med disse tiltakene er å kontrollere at barn ikke utsettes for overgrep eller mishandling.

21.2.4 Opphold i senter for foreldre og barn. § 3-4 annet ledd

Når det er nødvendig for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg og det er nærliggende fare for at barnet kan komme i en situasjon det vilkårene for omsorgsovertakelse er oppfylt, kan barneverns- og helsenemnda fatte vedtak om opphold i senter for foreldre og barn. Dette står i barnevernsloven § 3-4 annet ledd. Det er risikoen i barnets omsorgssituasjon her og nå, sett i sammenheng med foreldrenes potensiale for positiv endring, som skal vurderes.

Adgangen til å pålegge hjelpetiltak i sentre for foreldre og barn beror på om to vilkår:

• gjelder bare familier som er i en situasjon med reell risiko for alvorlig omsorgssvikt. Familier med mindre alvorlig problembelastning skal ikke omfattes.

• vilkårene for omsorgsovertakelse er ikke sannsynliggjort.

Formålet med et slikt hjelpetiltak er å veilede foreldrene slik at de kan utføre sine omsorgsoppgaver på en måte som gir positiv utvikling hos barnet, og på denne måten forebygge omsorgsovertakelser.

I tilfeller der det er aktuelt å vurdere å pålegge hjelpetiltak i senter for foreldre og barn i etterkant av en utredning i senter for foreldre og barn, vil den foregående utredningen gi et solid faglig grunnlag for å vurdere om et pålagt etterfølgende hjelpetiltak vil være til barnets beste i det enkelte tilfellet.

Barneverns- og helsenemndas vedtak vil ikke utløse noen bistandsplikt fra Bufetat for denne type tiltak. Dette innebærer at barnevernstjenesten må ha en dialog med Bufetat før barneverns- og helsenemndsbehandlingen, for å undersøke om det finnes aktuelle og tilgjengelige plasser i et senter for foreldre og barn.

21.2.5 Tidsbegrensning

Pålegg om hjelpetiltak er inngripende for familier som er berørt, og det er derfor tidsbegrenset hvor lenge det er anledning til å pålegge hjelpetiltak. For stort sett alle tiltak som kan pålegges, gjelder en tidsavgrensning på ett år.

Når det gjelder barnehage og andre egnede dagtilbud er det ikke satt noen tidsbegrensning, da dette anses som tiltak som kan gjennomføres uten særskilt deltakelse fra foreldre.

Pålegg om hjelpetiltak i senter for foreldre og barn kan vedtas for inntil tre måneder.

På grunn av tiltakenes inngripende karakter, er det særskilt viktig at barnevernstjenesten evaluerer tiltakene jevnlig, jf. barnevernsloven § 8-1.

Saksbehandlingsrundskrivet 21.3 Foreldrestøttende tiltak uten barnets samtykke

For barn som har vist alvorlige atferdsvansker, jf. barnevernsloven § 6-2, eller som er i ferd med å utvikle slike alvorlige atferdsvansker, kan barneverns- og helsenemnda vedta foreldrestøttende tiltak uten barnets samtykke, jf. § 3-5. Tiltaket har som formål å redusere barnets atferdsvansker. Foreldrestøttende tiltak uten barnets samtykke kan ikke opprettholdes utover seks måneder fra nemndas vedtak. Slike tiltak kan også iverksettes som ledd i avslutningen av et institusjonsopphold som er hjemlet i barnevernloven § 6-2. Begjæring med forslag om det aktuelle tiltaket må da fremmes for nemnda når institusjonsoppholdet nærmer seg slutten.

Saksbehandlingsrundskrivet 21.4 Forenklet behandling

Barneverns- og helsenemnda kan fatte vedtak om pålegg av hjelpetiltak etter en forenklet behandling selv om partene ikke samtykker, jf. barnevernsloven § 14-3 fjerde ledd og § 14-16 tredje ledd. Saken kan avgjøres av nemndleder alene etter en skriftlig behandling. Det er en forutsetning for en slik behandling at det vil være ubetenkelig hensett til sakens tema, vanskelighetsgrad, behovet for fagkyndighet, og hensynet til en forsvarlig behandling. Se mer om forenklet behandling i punkt 43.2.4.