Utforming av tiltaksplaner
Barnevernsloven § 8-1 Oppfølging av barn og foreldre etter vedtak om hjelpetiltak
Etter at et vedtak om hjelpetiltak er iverksatt, skal barnevernstjenesten følge med på hvordan det går med barnet og foreldrene. Barnevernstjenesten skal systematisk og regelmessig vurdere om hjelpen fungerer etter hensikten, om det er behov for nye tiltak, eller om det er grunnlag for omsorgsovertakelse. Dersom foreldrene ønsker det, skal barnevernstjenesten som en del av oppfølgingen formidle kontakt med øvrige hjelpeinstanser.
Når barnevernstjenesten treffer vedtak om hjelpetiltak, skal den utarbeide en plan for tiltakene og for oppfølgingen av barn og foreldre. Planen skal beskrive hva som er målet med hjelpetiltakene, hva de skal inneholde, og hvor lenge de er ment å vare. Planen skal endres dersom barnets behov tilsier det.
Utforming av effektive tiltaksplaner for frivillige hjelpetiltak
Tiltaksplaner spiller en sentral rolle i barnevernets arbeid med frivillige hjelpetiltak. En godt utformet tiltaksplan sikrer at hjelpen som tilbys er målrettet, systematisk og tilpasset den enkelte families behov. Her kan du lese om hvordan du kan utvikle effektive tiltaksplaner som fremmer positiv endring og støtte for barn og deres familier.
Grunnleggende prinsipper for utforming av tiltaksplaner
En tiltaksplan bør være basert på noen grunnleggende prinsipper for å sikre effektivitet og nytte for familien:
- Barnets beste: Hver plan må ta utgangspunkt i hva som er barnets beste, med fokus på barnets sikkerhet, helse, utvikling og trivsel.
- Individtilpasning: Planen skal være skreddersydd til barnets og familiens spesifikke situasjon og behov.
- Realistiske mål: Målene i tiltaksplanen skal være oppnåelige og målbare, og de skal kunne evalueres over tid.
- Medvirkning: Sikre aktiv deltagelse fra familien i alle faser av planleggingsprosessen for å øke eierskap og engasjement i endringsarbeidet planen skal føre til.
Steg-for-steg i utformingen av tiltaksplaner
1. Grundig behovsvurdering
Undersøkelsen skal utrede barnet og familiens behov. En undersøkelse har historisk sett funnet risiko- og belastninger i familien, men du kan med fordel benytte ressursene familien har for å bygge videre på disse. Har du gjennomført en ressurskartlegging?
Vedtaket som avslutter undersøkelsen bør inneholde tydelige beskrivelser av hva som må endres hos barnet eller i familien for at barnevernstjenesten skal være mindre bekymret for barnet – en situasjonsbeskrivelse. Denne kan benyttes som utgangspunkt for utformingen av mål for tiltakene.
2. Definering av mål
Målene må være klart definerte og fokuserte på konkrete forbedringer i barnets livssituasjon:
- Kortsiktige mål kan omhandle umiddelbare behov som trygghet og stabilisering.
- Langsiktige mål kan inkludere utviklingsmål, som bedre skoleprestasjoner eller forbedret familiedynamikk.
3. Utvikling av strategier og tiltak
For hvert mål kan det utvikles spesifikke strategier og tiltak:
- Tiltakene bør være konkrete handlinger som for eksempel familieveiledning, samarbeid med aktuelle instanser, eller oppstart av fritidsaktiviteter. De ulike tiltakene må tilpasses godt til barnets og familiens situasjon.
- Ansvarsfordeling må være klar, hvor hver aktør vet hva deres rolle innebærer i gjennomføringen av tiltakene.
4. Tidsrammer og milepæler
Sett realistiske tidsrammer for når målene skal evalueres og eventuelt endres:
Inkluder milepæler som er lette å identifisere for å måle fremgang og for å justere planen ved behov.
5. Dokumentasjon og oppfølging
God dokumentasjon er nødvendig for å spore fremgang og gjøre nødvendige justeringer:
- Regelmessige evalueringer for å vurdere effektiviteten av tiltakene.
- Tilpasninger basert på tilbakemeldinger og endrede omstendigheter.
Effektive tiltaksplaner er avgjørende for effekten av frivillige hjelpetiltak i barnevernet. Ved å følge disse trinnene kan du sikre at tiltakene er målrettede, gjennomførbare, og tilpasset den unike situasjonen til hvert barn og hver familie. Gjennom en veloverveid tiltaksplan kan barnevernet tilby avgjørende støtte som gjør en forskjell i barn og familiers liv.
BFK | Utforming av plan for hjelpetiltak
Følgende spørsmål kan bidra til refleksjoner om utforming av plan for hjelpetiltak, og bør ta utgangspunkt i Kunnskapsmodellen «Barnets behov i sentrum»:
- Hvordan kan det sikres en sammenheng mellom målene og beskrivelsene av barnets situasjon?
- Hvordan kan målene utformes slik at de retter oppmerksomheten mot barnets behov?
- Hvordan inkluderes barnas og foreldrenes ønsker og prioriteringer?
- På hvilken måte har barnet vært involvert i å utforme planen?
- På hvilken måte har foreldrene vært involvert i å utforme planen?
- Er målene i planen konkrete og målbare?
- Er det mulig å nå målene innenfor den tiden man ønsker?
- Er målene realistiske ut fra tilgjengelige ressurser?
- Er språket og formuleringene i målene gjenkjennelig for barn og foreldre?
- Gir planen en beskrivelse av rammene for og innholdet i evalueringen?
- Gir planen en beskrivelse av innhold for og gjennomføring av samarbeid med andre instanser?
Saksbehandlingsrundskrivet 33.2 Plan for oppfølging av hjelpetiltak
Når barnevernstjenesten treffer vedtak om hjelpetiltak, skal den utarbeide en plan for tiltakene og for oppfølgingen av barn og foreldre. Planen skal beskrive hva som er målet med hjelpetiltakene, hva de skal inneholde, og hvor lenge de er ment å vare. Planen skal endres dersom barnets behov tilsier det. Dette står i barnevernsloven § 8-1 annet ledd. Bestemmelsen er utdypet i Prop.133 L (2020-2021 punkt 14.4.3).
Planen er et viktig verktøy i oppfølgingen av hjelpetiltak og for å vurdere om tiltaket fungerer. Planen skal gi en oversikt over hvilke tiltak som skal settes i verk, og tidsperspektiv for videre oppfølging av tiltakene. Planen er ikke et enkeltvedtak og kan ikke påklages. Barnevernsloven forutsetter at planen skal foreligge samtidig med vedtaket slik at innholdet kan danne premisser for vedtaket (Ot.prp. nr. 44 (1991-1992)s. 34). Det bør komme frem av vedtaket at det er utarbeidet en plan.
Tiltakene i planen skal evalueres systematisk og regelmessig. Planen skal til enhver tid være oppdatert i henhold til disse vurderingene. Planen skal endres dersom barnets behov tilsier det. Barnets behov skal forstås vidt, og må også omfatte vurderinger av behovet til foreldrene, se barnevernsloven § 3-1 om hjelpetiltak. I tillegg til at planen skal beskrive hva som er målet med hjelpetiltakene, hva de skal inneholde, og hvor lenge de er ment å vare, bør også planen omfatte en beskrivelse av hvordan evalueringen skal skje. Den første evalueringen bør skje innen kort tid.