Tilknytningsatferd: Barnet protesterer når foreldrene forlater rommet, og viser glede når de kommer tilbake (ved 8 mnd. alder)
Svært god fungering
Barnet viser en klar og sunn tilknytning ved å protestere tydelig når foreldrene forlater rommet, og det reagerer med stor glede når de kommer tilbake. Dette er en sterk indikasjon på trygg tilknytning, der barnet viser både engasjement og emosjonell respons i forhold til omsorgspersonenes tilstedeværelse og fravær. Barnet uttrykker aktivt sitt behov for nærhet og trygghet, og roes raskt ned når foreldrene er tilbake.
God fungering
Barnet reagerer med protest når foreldrene forlater rommet, men intensiteten i protesten kan variere. Når foreldrene kommer tilbake, viser barnet tydelig glede og søker kontakt, noe som indikerer en god tilknytning. Reaksjonene kan være noe mindre konsistente, men barnet føler stort sett trygghet i nærvær av foreldrene og viser positive emosjonelle reaksjoner ved deres retur.
Adekvat fungering
Barnet kan protestere når foreldrene forlater rommet, men reaksjonene kan være mindre markante eller avhengig av situasjonen. Barnet viser en viss glede ved foreldrenes retur, men kan også virke noe distansert eller opptatt av andre stimuli. Dette kan indikere at tilknytningen er delvis utviklet, men at barnet ikke alltid føler full trygghet ved foreldrenes fravær.
Dårlig fungering
Barnet viser sjelden protest når foreldrene forlater rommet, og det er lite tegn til glede ved deres retur. Barnet kan virke passivt eller uengasjert, og reaksjonene kan være uforutsigbare. Det er få klare tegn på en sterk tilknytning, og barnet virker ikke opptatt av foreldrenes tilstedeværelse eller fravær, noe som tyder på at tilknytningen er svak eller usikker.
Kritisk fungering
Barnet reagerer ikke når foreldrene forlater rommet, og det viser ingen tydelig glede eller lettelse når de kommer tilbake. Det kan virke følelsesmessig tilbaketrukket eller avvisende, uten interesse for omsorgspersonenes nærvær. Denne mangelen på tilknytningsatferd er et alvorlig tegn på emosjonell distanse eller usikker tilknytning, som kan påvirke barnets emosjonelle utvikling negativt.
Når barnet nærmer seg 8 måneders alder, begynner det å utvikle en sterkere forståelse av separasjon og gjenforening. Dette er en viktig fase i barnets tilknytningsutvikling, og det er her vi ofte ser at barnet begynner å vise tydelig protest når foreldrene forlater rommet, samt stor glede og trygghet når de kommer tilbake. Denne atferden er et tegn på en trygg tilknytning, hvor barnet føler seg knyttet til sine omsorgspersoner og opplever ubehag ved deres fravær.
At barnet protesterer ved separasjon er et sunnhetstegn som viser at barnet har etablert en sterk tilknytning til foreldrene. Protestene kan innebære gråt, uro, eller forsøk på å følge etter foreldrene, og de fleste barn roer seg først når foreldrene vender tilbake. Ved gjenforening viser barnet typisk stor glede, som kan komme til uttrykk gjennom smil, latter, og fysisk kontakt, som å rekke ut hendene for å bli løftet opp. Denne gjenforeningsatferden bekrefter barnets opplevelse av foreldrene som en trygg base.
Slik atferd, kjent som separasjonsangst og gjenforeningsglede, er en normal del av tilknytningsprosessen og markerer et viktig utviklingsstadium. Det reflekterer barnets evne til å danne emosjonelle bånd og forstå at selv om foreldrene forlater rommet, vil de komme tilbake. Dette gir barnet en følelse av forutsigbarhet og trygghet, som er avgjørende for den videre emosjonelle og sosiale utviklingen.
Barn som ikke viser protest eller glede ved gjenforening, kan ha utfordringer med tilknytningen. Dette kan skyldes manglende sensitiv respons fra omsorgspersonene, ustabile omsorgssituasjoner, eller andre faktorer som påvirker barnets evne til å knytte seg trygt til sine omsorgspersoner. Slike tilfeller bør følges opp nøye, da de kan indikere en usikker eller desorganisert tilknytning, som kan få langsiktige konsekvenser for barnets utvikling.
For fagpersoner er det viktig å observere hvordan barnet reagerer på separasjon og gjenforening, og å vurdere både intensiteten og konsistensen i barnets reaksjoner. Hvis barnets protester er fraværende eller svært svake, eller hvis det ikke viser tegn til glede ved foreldrenes retur, kan dette indikere behov for tiltak for å styrke tilknytningen.
