En eller begge foreldre har vært plassert utenfor hjemmet i løpet av oppveksten
Svært god fungering
En eller begge foreldrene har tidligere vært plassert utenfor hjemmet, men har fullstendig bearbeidet og integrert disse erfaringene på en sunn måte. De har fått omfattende støtte og har lært hvordan deres oppveksterfaringer kan påvirke foreldrerollen. De har etablert et stabilt, kjærlighetsfullt og trygt hjemmemiljø for det ufødte barnet. Foreldrene er svært bevisste på barnets behov og er i stand til å gi omsorg på en trygg og forutsigbar måte. Det ufødte barnet har de beste forutsetningene for en sunn utvikling, uten noen risiko forbundet med foreldrenes tidligere plassering utenfor hjemmet.
God fungering
Foreldrene har tidligere vært plassert utenfor hjemmet, men de har bearbeidet sine erfaringer gjennom behandling, terapi eller andre støttetiltak. De har utviklet gode mestringsstrategier og er bevisste på hvordan deres egen oppvekst kan påvirke deres rolle som omsorgspersoner. Hjemmet er relativt stabilt, og foreldrene er godt rustet til å skape et trygt og omsorgsfullt miljø for det ufødte barnet. Risikoen for at foreldrenes tidligere erfaringer skal påvirke barnet negativt er lav, og barnet har gode forutsetninger for å vokse opp i en trygg atmosfære.
Adekvat fungering
En eller begge foreldrene har tidligere vært plassert utenfor hjemmet, men de har fått noe hjelp til å bearbeide disse erfaringene. De er bevisste på hvordan deres opplevelser fra barndommen kan påvirke deres egne omsorgsferdigheter, og de arbeider aktivt for å skape et tryggere miljø for det ufødte barnet. Selv om de fortsatt kan møte utfordringer, viser foreldrene vilje til å bryte mønstre fra sin egen oppvekst og skape et mer stabilt hjem. Risikoen for barnet er redusert, men det er fortsatt viktig at foreldrene får oppfølging og støtte underveis.
Dårlig fungering
Foreldrene har vært plassert utenfor hjemmet i løpet av sin egen oppvekst, og de har delvis bearbeidet sine erfaringer, men sliter fortsatt med ettervirkninger av traumene. Selv om de ønsker å gi det ufødte barnet en bedre oppvekst, har de ikke fått tilstrekkelig støtte til å håndtere sin egen historie, noe som kan påvirke deres evne til å skape et stabilt hjemmemiljø. Det er perioder med omsorg og struktur, men stress og uforutsigbarhet kan føre til at barnet blir født inn i en situasjon med moderat risiko for emosjonell og utviklingsmessig påvirkning.
Kritisk fungering
En eller begge foreldrene ble plassert utenfor hjemmet i løpet av oppveksten, men de har aldri fått tilstrekkelig behandling eller støtte til å bearbeide disse erfaringene. De bærer fortsatt på uløste traumer og utfordringer som påvirker deres evne til å fungere som stabile omsorgspersoner. Hjemmet preges av emosjonell ustabilitet og manglende struktur, og foreldrene har ikke innsikt i hvordan deres egne barndomsopplevelser kan påvirke det ufødte barnet. Dette skaper en alvorlig risiko for barnet, som står i fare for å bli født inn i et utrygt og usikkert miljø.
Foreldre som har vært plassert utenfor hjemmet i løpet av sin egen oppvekst, kan bære med seg traumer og utfordringer som kan påvirke deres evne til å være stabile omsorgspersoner. Barndomsopplevelser knyttet til omsorgssvikt, vold eller ustabilitet kan skape dype arr som gjør det vanskelig for foreldre å gi det ufødte barnet den tryggheten og stabiliteten det trenger. Uten riktig behandling og støtte kan slike erfaringer føre til gjentakelse av negative mønstre, noe som kan påvirke barnets utvikling negativt.
Det er viktig at foreldre som har vært plassert utenfor hjemmet, får tilgang til ressurser som kan hjelpe dem med å bearbeide sine erfaringer og bygge sunne omsorgsferdigheter. Psykologisk støtte, rådgivning og praktisk hjelp fra helsepersonell og sosiale tjenester kan bidra til å bryte negative sykluser og sikre at det ufødte barnet vokser opp i et trygt og kjærlighetsfullt miljø. Gjennom riktig intervensjon og støtte kan disse foreldrene skape en trygg og stabil fremtid for barnet, selv om deres egen barndom har vært preget av utfordringer.