En eller begge foreldre viser symptomer på depresjon
Svært god fungering
En eller begge foreldrene har tidligere vist symptomer på depresjon, men de har fått omfattende behandling og har etablert sterke mestringsstrategier. De får regelmessig oppfølging fra helsevesenet, og deres psykiske helse er nå stabil. Foreldrene er svært bevisste på hvordan deres mentale helse kan påvirke barnet, og de har skapt et trygt, støttende og stabilt hjemmemiljø. Det ufødte barnet er godt beskyttet mot eventuelle negative konsekvenser av foreldrenes tidligere depresjon, og hjemmet gir de beste forutsetningene for en trygg og sunn utvikling.
God fungering
Foreldrene har depressive symptomer, men har fått god oppfølging gjennom behandling og støtte fra helsepersonell. De har utviklet mestringsstrategier og jobber aktivt med å sikre at deres psykiske helse ikke påvirker barnet negativt. Hjemmet er relativt stabilt, og selv om foreldrene har noen utfordringer, har de innsikt i hvordan deres mentale tilstand kan påvirke det ufødte barnet. Barnet er i stor grad beskyttet mot stress, og foreldrene har et godt nettverk som støtter dem gjennom svangerskapet, noe som skaper en tryggere situasjon for barnet.
Adekvat fungering
En eller begge foreldrene har symptomer på depresjon, men de har begynt å søke hjelp, enten gjennom samtaleterapi, medisinsk behandling eller støtte fra familie. De viser en viss grad av forståelse for hvordan deres depresjon kan påvirke barnet og prøver aktivt å redusere stresset i hverdagen. Hjemmet kan fortsatt være preget av perioder med uro, men foreldrene tar skritt for å forbedre situasjonen. Risikoen for at det ufødte barnet påvirkes er moderat, men foreldrenes innsats for å få hjelp reduserer de potensielle negative effektene.
Dårlig fungering
En eller begge foreldrene har depressive symptomer, og selv om de er klar over utfordringene, har de ikke fått tilstrekkelig oppfølging. Depresjonen påvirker dem i hverdagen, og det skaper uro og stress i hjemmet. De er bekymret for hvordan deres mentale helse vil påvirke det ufødte barnet, men har ikke tatt konkrete skritt for å få hjelp. Selv om de viser omsorg for barnet, er det en moderat risiko for at det ufødte barnet vil bli påvirket av foreldrenes emosjonelle tilstand, særlig hvis depresjonen forverres.
Kritisk fungering
En eller begge foreldrene viser alvorlige symptomer på depresjon, men har ikke søkt hjelp eller fått noen form for behandling. Depresjonen har en dyptgripende innvirkning på hverdagen, og foreldrene klarer ikke å ta vare på seg selv eller forberede seg på å ta vare på det ufødte barnet. Hjemmet preges av emosjonell ustabilitet, apati og manglende omsorg, noe som skaper en svært risikofylt situasjon for det ufødte barnet. Den vedvarende depresjonen kan føre til at barnet blir født inn i et miljø med høy stressbelastning, noe som kan ha alvorlige konsekvenser for barnets utvikling.
Når en eller begge foreldrene viser symptomer på depresjon under svangerskapet, kan dette ha en betydelig innvirkning på det ufødte barnet. Depresjon kan føre til forhøyede nivåer av stresshormoner som kortisol, noe som kan påvirke fosterets hjerneutvikling og emosjonelle regulering. Videre kan en deprimert forelder ha vansker med å håndtere daglige forpliktelser, inkludert å forberede seg til å møte barnets behov etter fødselen.
Det er avgjørende at foreldre som opplever depresjon, får tidlig intervensjon og tilstrekkelig støtte, enten gjennom terapi, medisiner eller andre former for behandling. Dette kan bidra til å redusere risikoen for at barnets utvikling påvirkes negativt. Familier bør også få tilgang til et støttende nettverk av helsepersonell og pårørende som kan bistå i vanskelige perioder. På denne måten kan foreldre med depresjon skape et trygt, stabilt og kjærlighetsfullt miljø for barnet, både under svangerskapet og etter fødselen.