Foreldrene har en eller flere slektninger (foreldre, tanter, onkler, søskenbarn etc.) som har vært eller er involvert i volds- eller kriminelle handlinger eller annen antisosial atferd
Svært god fungering
Foreldrene har slektninger med en bakgrunn innen kriminalitet eller vold, men disse slektningene er helt frakoblet familiens liv, og foreldrene har full kontroll over situasjonen. De har etablert et trygt og stabilt miljø for barnet uten påvirkning fra slektninger med antisosial atferd. Foreldrene har også støtte fra sitt nærmiljø eller nettverk, noe som gjør at de kan gi barnet en trygg, stabil og omsorgsfull oppvekst. Barnet vokser opp i et trygt miljø hvor foreldrene er fullt til stede og fri for belastninger knyttet til vold eller kriminalitet i familien.
God fungering
Foreldrene har slektninger med en historie med vold eller kriminalitet, men slektningene har enten rehabilitert seg eller er ikke lenger i nær kontakt med familien. Foreldrene har klart å sette klare grenser og beskytte seg fra negativ innflytelse, og de føler seg trygge i sin situasjon. Dette gjør at foreldrene kan tilby barnet et stabilt og trygt hjemmemiljø, hvor barnet får den omsorgen og oppmerksomheten det trenger for å utvikle seg normalt. Foreldrene har kapasitet til å fokusere på barnets behov uten å bli distrahert av frykt for slektningenes atferd.
Adekvat fungering
Foreldrene har slektninger som tidligere har vært involvert i vold eller kriminalitet, men som nå er mindre aktive i slik atferd. Selv om fortiden fortsatt kan skape bekymringer, opplever foreldrene at disse slektningene ikke lenger utgjør en direkte trussel for deres families trygghet. Foreldrene er i stand til å fokusere på barnet, men det kan være tidvis stress knyttet til tidligere hendelser eller frykt for at slektningene skal falle tilbake til gamle vaner. Foreldrene kan gi tilstrekkelig omsorg, men miljøet kan likevel være preget av usikkerhet eller bekymring.
Dårlig fungering
Foreldrene har slektninger med en kriminell eller voldelig bakgrunn, men de prøver å holde avstand til disse slektningene for å beskytte familien. Til tross for dette skaper det et konstant bakgrunnsstress for foreldrene, som bekymrer seg for mulig innblanding fra slektninger med antisosial atferd. Selv om barnet er beskyttet fra direkte eksponering for vold eller kriminalitet, kan foreldrenes angst og uro påvirke deres evne til å være emosjonelt tilgjengelige og stabile omsorgspersoner. Barnet kan merke den underliggende spenningen, noe som kan påvirke dets følelse av trygghet.
Kritisk fungering
Foreldrene har nære slektninger som er aktivt involvert i voldelige eller kriminelle handlinger, og dette påvirker familiens daglige liv på en svært negativ måte. Disse slektningene kan skape utrygghet for foreldrene og barnet, enten gjennom direkte kontakt eller gjennom konstant frykt for konflikter, vold eller juridiske problemer. Foreldrene er under stort emosjonelt og psykisk press, noe som gjør det vanskelig å gi barnet den tryggheten og stabiliteten det trenger i denne kritiske fasen av utviklingen. Omsorgen er ustabil, og barnet vokser opp i et utrygt miljø som kan hemme dets emosjonelle og kognitive utvikling.
Når foreldrene har slektninger som er eller har vært involvert i voldelige eller kriminelle handlinger, kan dette ha betydelig innvirkning på familiens trivsel og trygghet. For et barn, som er avhengig av stabilitet og omsorg for sin emosjonelle og kognitive utvikling, kan et utrygt hjemmemiljø skape store utfordringer. Hvis foreldrene er i direkte kontakt med slektninger som fortsatt viser antisosial atferd, kan dette forstyrre foreldrenes evne til å gi barnet den trygge og stabile omsorgen det trenger i denne sårbare fasen.
Når foreldrene klarer å sette grenser for eller distansere seg fra slektninger med voldelige eller kriminelle tendenser, skaper de en buffer som beskytter familien mot negativ påvirkning. Dette bidrar til å skape et tryggere og mer stabilt miljø for barnet. Likevel kan bekymringer knyttet til slektningenes fortid eller fremtidige handlinger fortsatt føre til emosjonelt stress for foreldrene, noe som indirekte kan påvirke barnets oppvekst.
Foreldre som har støtte fra sitt lokalmiljø, eller som har klart å etablere et sterkt nettverk utenom de slektningene med utfordringer, vil være bedre rustet til å håndtere slike situasjoner. Når foreldrene har kapasitet til å skjerme barnet fra negative innflytelser, kan de gi barnet en oppvekst preget av trygghet, noe som er avgjørende for barnets trivsel og utvikling.