Foreldrene er mentalt til stede og følelsesmessig tilgjengelige for barnet, uten å avbryte, styre eller overdrevent kontrollere barnet
Svært god fungering
Foreldrene er fullt mentalt til stede og følelsesmessig tilgjengelige for barnet. De gir barnet rom til å uttrykke seg og utforske omgivelsene uten å overstyre eller kontrollere. De er sensitive overfor barnets behov og responderer varmt og støttende, uten å avbryte barnets naturlige utvikling. Barnet opplever trygghet og frihet til å utforske, noe som fremmer en sunn følelsesmessig tilknytning og utvikling.
God fungering
Foreldrene er som regel mentalt til stede og følelsesmessig tilgjengelige, men kan i noen situasjoner være mer styrende eller kontrollerende enn nødvendig. De gir barnet mye frihet, men kan iblant avbryte barnets initiativer, for eksempel under stress. Likevel sørger foreldrene for at barnet i det store og hele føler seg trygt, støttet og forstått.
Adekvat fungering
Foreldrene er delvis følelsesmessig tilgjengelige, men deres tilstedeværelse er ujevn. De kan være tilbøyelige til å avbryte barnets naturlige utforskning eller styre det i en bestemt retning, selv om dette ikke alltid er nødvendig. Barnet mottar omsorg, men kan oppleve mindre frihet til å utforske og utvikle seg selvstendig, noe som kan føre til frustrasjon eller usikkerhet.
Dårlig fungering
Foreldrene er sjelden mentalt til stede for barnet og har en tendens til å være styrende eller kontrollerende. De lar ikke barnet utforske eller uttrykke seg fritt, og de kan ofte avbryte barnets forsøk på å være selvstendig. Dette skaper et miljø hvor barnet føler seg begrenset og usikkert, noe som kan hemme barnets emosjonelle utvikling.
Kritisk fungering
Foreldrene er ikke mentalt til stede eller følelsesmessig tilgjengelige for barnet. De kontrollerer eller avbryter barnets atferd og uttrykk i en slik grad at barnet ikke får mulighet til å utforske sine egne behov og grenser. Dette kan føre til at barnet føler seg oversett, undertrykt eller usikkert, noe som kan ha alvorlige konsekvenser for barnets følelsesmessige og sosiale utvikling.
Foreldrenes evne til å være mentalt til stede og følelsesmessig tilgjengelige for barnet i denne alderen er avgjørende for barnets emosjonelle utvikling. I løpet av de første 11 månedene trenger barnet kontinuerlig trygghet fra foreldrene for å føle seg sett og verdsatt. Foreldre som er mentalt til stede, gir barnet plass til å uttrykke seg og utforske verden uten å føle seg overstyrt eller kontrollert.
Denne balansen innebærer at foreldrene lar barnet utvikle seg i sitt eget tempo og tar hensyn til barnets behov for både støtte og selvstendighet. Når barnet viser interesse for omgivelsene eller forsøker å utforske noe nytt, er det viktig at foreldrene støtter denne utforskningen uten å gripe inn unødvendig. Dette kan være så enkelt som å la barnet leke fritt med leker eller la det selv bestemme når det vil ha kontakt, som gjennom smil, pludring eller andre signaler. En god respons på barnets signaler uten avbrytelser styrker barnets tiltro til seg selv og omgivelsene.
Foreldre som hele tiden styrer eller kontrollerer barnets handlinger, kan utilsiktet hindre barnets naturlige utvikling. Overdrevent kontrollerende atferd fra foreldrene kan føre til at barnet blir engstelig eller usikkert på hvordan det kan uttrykke seg på en trygg måte. Når barnets naturlige utforskning blir begrenset, risikerer det å føle seg hemmet og utvikle lavere selvtillit.
På den andre siden kan manglende mental tilstedeværelse fra foreldrene, for eksempel ved distraksjoner som mobiltelefonbruk eller stress, føre til at barnet føler seg oversett eller neglisjert. Barn i denne alderen er avhengige av kontinuerlig emosjonell tilstedeværelse for å utvikle en trygg tilknytning til omsorgspersonene. Når foreldre viser varme, responderer på barnets behov, men samtidig gir rom for barnets egen utforskning, legges grunnlaget for en sunn følelsesmessig utvikling.
Ved å være mentalt til stede og følelsesmessig tilgjengelige uten å overstyre, skaper foreldrene et miljø hvor barnet kan vokse opp med en følelse av frihet og trygghet. Dette styrker barnets evne til å utvikle seg selvstendig, utforske omgivelsene og bygge tillit til sine egne evner, noe som er viktig for barnets fremtidige emosjonelle og sosiale utvikling.