Foreldrene har evner, vilje og kunnskap til å følge opp barnets særskilte behov (ved f.eks. funksjonsnedsettelser eller sykdommer)
Svært god fungering
Foreldrene har svært god kunnskap, vilje og evne til å følge opp barnets særskilte behov, som funksjonsnedsettelser eller sykdommer. De er godt informerte om barnets tilstand, søker aktivt etter informasjon og ressurser, og samarbeider tett med helsepersonell. De implementerer alle nødvendige tiltak for å støtte barnets helse og utvikling og tilpasser hverdagen på en måte som gir barnet de beste forutsetningene for å trives og utvikle seg.
God fungering
Foreldrene har god evne til å følge opp barnets særskilte behov. De er positive og samarbeidsvillige, følger de fleste anbefalinger fra helsepersonell, og tilpasser rutiner etter barnets behov. Selv om de kanskje av og til trenger støtte eller påminnelser, tar de generelt ansvar for å sikre at barnets helse og utvikling blir ivaretatt på en god måte.
Adekvat fungering
Foreldrene har en viss forståelse for barnets særskilte behov, men mangler noen ganger den nødvendige kunnskapen eller viljen til å følge opp fullt ut. De forsøker å følge helsepersonells råd, men kan være inkonsekvente eller forsinkede i gjennomføringen. Barnets spesielle behov kan bli delvis ivaretatt, men med risiko for mangler i oppfølgingen som kan påvirke barnets utvikling på sikt.
Dårlig fungering
Foreldrene viser begrenset vilje eller evne til å følge opp barnets særskilte behov. De har lite kunnskap om tilstanden, søker ikke hjelp aktivt, og implementerer sjelden anbefalinger fra helsepersonell. Barnet får ikke den støtten det trenger, og dette kan føre til at helseproblemer eller utviklingsforsinkelser forverres eller ikke blir behandlet tilstrekkelig.
Kritisk fungering
Foreldrene har ingen evne eller vilje til å følge opp barnets særskilte behov. De ignorerer eller motsetter seg anbefalinger fra helsepersonell, og barnet blir ikke gitt nødvendige tiltak for å ivareta sin helse eller utvikling. Dette kan føre til alvorlig forverring av barnets tilstand og hindrer barnets muligheter for å ha en god utvikling.
For foreldre til barn med særskilte behov, som funksjonsnedsettelser eller kroniske sykdommer, kreves en høy grad av engasjement, kunnskap og tilpasning for å sikre at barnets utvikling forløper så normalt og godt som mulig. Barn i alderen 0–11 måneder er spesielt sårbare, og foreldrene spiller en nøkkelrolle i å møte barnets unike utfordringer.
Foreldrenes evne til å forstå barnets spesifikke behov, enten det er medisinsk behandling, tilpasset omsorg eller terapitiltak, er avgjørende for barnets utvikling. Dette innebærer at foreldrene må sette seg inn i barnets diagnose eller tilstand og være villige til å lære om de ulike tiltakene som kan støtte barnet, som fysioterapi, medisiner eller ernæringstilpassede tiltak.
Foreldrene må også være aktive i kommunikasjon med helsepersonell, som leger, spesialister og terapeuter, for å sikre at barnets helse blir fulgt opp jevnlig. Dette inkluderer å delta på nødvendige kontroller og undersøkelser, sørge for at barnet får de riktige medisinene til riktig tid, og justere omsorgen etter barnets behov. Et tett samarbeid med helsevesenet er essensielt for å sikre at barnets funksjonsnedsettelse eller sykdom blir håndtert på en effektiv måte.
Det kan også være nødvendig for foreldrene å tilpasse hjemmemiljøet eller rutiner for å møte barnets behov. Dette kan innebære alt fra spesialutstyr som rullestoler eller tilpassede stoler, til hjelpemidler for å støtte barnets kommunikasjon eller sanseutvikling. Et stabilt og støttende miljø er viktig for at barnet skal føle trygghet, noe som igjen bidrar til en sunn utvikling.
Når foreldrene ikke har tilstrekkelig kunnskap eller evne til å følge opp barnets særskilte behov, kan det få alvorlige konsekvenser for barnets helse og utvikling. Uten riktig oppfølging kan helseproblemer forverres, og barnet kan gå glipp av viktige utviklingsmuligheter som kunne vært styrket gjennom tidlige intervensjoner. Manglende evne til å følge opp disse behovene kan også føre til unødvendig smerte eller ubehag for barnet.
Foreldre som klarer å tilpasse seg barnets spesielle situasjon, og som søker og aksepterer hjelp når det er nødvendig, legger til rette for at barnet kan ha et godt og verdig liv til tross for sine utfordringer.