Foreldrene roser og oppmuntrer barnets prestasjoner
Svært god fungering
Foreldrene er svært bevisste på å gi ros og oppmuntring til barnet. De reagerer raskt på barnets prestasjoner, uansett hvor små de er, og viser tydelig stolthet over barnets utvikling. Dette skaper et trygt og støttende miljø som fremmer barnets selvtillit og tilknytning. Foreldrene gir verbale og fysiske bekreftelser gjennom smil, klemmer og ord som styrker barnets følelse av mestring og trygghet.
God fungering
Foreldrene viser generelt god evne til å rose barnet og oppmuntre dets prestasjoner. De er oppmerksomme på barnets utvikling og gir positiv tilbakemelding når barnet oppnår små milepæler. Selv om rosen kanskje ikke alltid er like spontan, opplever barnet ofte støtte og bekreftelse som fremmer dets trygghet og mestringsfølelse. Barnet føler seg verdsatt, og foreldrene gir tilstrekkelig oppmuntring.
Adekvat fungering
Foreldrene roser og oppmuntrer barnet sporadisk, men det kan være mindre konsekvent. Barnet mottar ros, men det kan i noen tilfeller mangle en dypere tilknytning eller forståelse for hvordan barnet responderer på denne oppmuntringen. Selv om foreldrene anerkjenner prestasjoner, skjer det ikke alltid på en måte som maksimerer barnets følelse av stolthet eller mestring.
Dårlig fungering
Foreldrene gir sjelden eller lite ros til barnet, og det er lite oppmuntring knyttet til barnets prestasjoner. Barnet får ikke nok positiv bekreftelse, noe som kan føre til at det ikke føler seg sett eller verdsatt i sin utvikling. Mangel på ros og støtte kan begrense barnets opplevelse av mestring og tilknytning til foreldrene.
Kritisk fungering
Foreldrene gir ingen eller svært lite ros og oppmuntring til barnet. Barnets prestasjoner blir ikke anerkjent, og det mangler støtte for barnets følelsesmessige og kognitive utvikling. Dette kan føre til at barnet føler seg usikkert, ikke får styrket sin selvtillit, og kan utvikle et negativt selvbilde. Mangel på oppmuntring fra foreldrene kan hemme barnets videre utvikling.
For barn i alderen 0–11 måneder er foreldrenes rolle i å rose og oppmuntre barnets prestasjoner svært viktig for både den emosjonelle og kognitive utviklingen. Selv om barnet i denne alderen ikke har samme bevissthet som eldre barn rundt egne prestasjoner, er det fortsatt følsomt for hvordan foreldrene reagerer på dets handlinger. Gjennom respons som smil, oppmuntrende ord og fysisk nærhet kan foreldrene bygge opp barnets selvtillit og skape en trygg tilknytning.
Når foreldre uttrykker stolthet over barnets fremskritt, som når det lærer å gripe etter objekter, ruller over eller smiler som respons på ansiktsuttrykk, legger de grunnlaget for en følelse av mestring. Denne type positiv forsterkning er viktig fordi barnet i denne fasen lærer gjennom samspill med sine omsorgspersoner. Det er ofte gjennom enkel og direkte respons at barnet føler seg sett og verdsatt.
Et barn som opplever at dets prestasjoner blir anerkjent, vil bli oppmuntret til videre utforskning av sine ferdigheter. Foreldrenes stolthet og bekreftelse skaper et trygt miljø som gjør at barnet tør å utforske og prøve nye ting. Selv små handlinger fra foreldrenes side, som å smile tilbake når barnet smiler, eller å leke med barnet når det prøver å kommunisere, er verdifulle i å utvikle barnets tillit til omgivelsene og seg selv.
Det er viktig at fagpersoner som arbeider med barn og familier i denne fasen, hjelper foreldre til å forstå hvor viktige deres reaksjoner er for barnets utvikling. Foreldre bør oppmuntres til å gi hyppig og positiv tilbakemelding når barnet oppnår små milepæler, og til å vise stolthet og glede over barnets prestasjoner, uansett hvor små de kan virke. Dette styrker både barnets emosjonelle velvære og deres tilknytning til foreldrene.