Foreldrene tilbringer så mye tid med barnet at det kan bygge opp/beholde en sterk relasjon til barnet
Svært god fungering
Foreldrene tilbringer svært mye tid med barnet på en måte som styrker den emosjonelle relasjonen. De er aktivt involvert i barnets daglige rutiner og samhandler regelmessig gjennom lek, trøst og nærhet. Dette gir barnet en dyp følelse av trygghet og kjærlighet, og relasjonen mellom barnet og foreldrene er preget av sterk tilknytning. Barnet utvikler seg optimalt både emosjonelt og sosialt.
God fungering
Foreldrene tilbringer mye tid med barnet og skaper en god relasjon basert på nærvær og omsorg. Selv om det kan være perioder hvor foreldrene er opptatt med andre gjøremål, er det generelt tilstrekkelig tid til å bygge en sterk relasjon. Barnet opplever foreldrene som trygge og tilgjengelige, noe som gir en stabil tilknytning, selv om det av og til er mindre variasjon i samværskvaliteten.
Adekvat fungering
Foreldrene tilbringer tid med barnet, men de kan ofte være distraherte eller mindre følelsesmessig tilgjengelige. Relasjonen er tilstede, men kan til tider føles overfladisk fordi foreldrene ikke alltid er i stand til å fokusere helt på barnets behov. Dette kan føre til at barnet føler seg trygg, men ikke like sterkt knyttet til foreldrene som det kunne ha gjort med mer tid og nærhet.
Dårlig fungering
Foreldrene tilbringer begrenset tid med barnet, noe som gjør det vanskelig å opprettholde en sterk relasjon. Ofte er de opptatt med andre ting, og barnet kan oppleve å være alene eller sammen med andre omsorgspersoner i større grad. Barnet kan vise tegn til svakere tilknytning, og det emosjonelle båndet mellom foreldrene og barnet er ikke så sterkt som det burde være.
Kritisk fungering
Foreldrene tilbringer svært lite tid med barnet, noe som gjør det nesten umulig å bygge eller opprettholde en sterk relasjon. Barnet blir ofte overlatt til andre, eller foreldrene er emosjonelt fraværende når de er til stede. Dette skaper utrygghet og kan føre til alvorlige tilknytningsproblemer, hvor barnet ikke føler seg elsket eller ivaretatt.
I spedbarnsalderen er samvær mellom foreldre og barn en av de viktigste faktorene for å bygge en sterk og trygg relasjon. I denne perioden er barnets avhengighet av foreldrene stor, både fysisk og emosjonelt. Hyppig kontakt og tilstedeværelse fra foreldrene er avgjørende for at barnet skal utvikle en trygg tilknytning, noe som igjen legger grunnlaget for barnets videre utvikling både sosialt, emosjonelt og kognitivt.
Når foreldre tilbringer mye tid sammen med barnet, får de anledning til å lære å forstå barnets unike signaler og behov. Dette samspillet bidrar til at barnet utvikler en dyp følelse av trygghet og tillit til at foreldrene er tilgjengelige og i stand til å møte dets behov. Gjennom regelmessig nærhet, som inkluderer amming/flaske, lek, trøst og fysisk kontakt, utvikles en relasjon som gir barnet emosjonell sikkerhet. Barn som opplever et høyt nivå av nærvær fra foreldrene, viser ofte tegn til sterk tilknytning, som er viktig for deres utvikling av selvfølelse og evne til å regulere følelser.
Tid brukt sammen med barnet handler ikke bare om kvantitet, men også kvalitet. Når foreldrene er oppmerksomme og engasjerte i samspillet med barnet, skaper de et miljø der barnet kan føle seg sett og verdsatt. Dette kan være gjennom øyekontakt, smil, samtaler og lek, som alle er måter barnet lærer å kommunisere på. Å bruke tid til å være fysisk nær barnet, som å holde det, bære det eller tilbringe tid i direkte samhandling, er med på å styrke båndet. Dette gjelder spesielt i perioder når barnet er urolig eller lei seg, da det trenger foreldrenes støtte og trygghet for å finne ro.
Manglende tid med barnet kan derimot skape utfordringer i relasjonen. Hvis foreldrene ofte er fraværende, enten fysisk eller følelsesmessig, kan barnet oppleve en følelse av avstand og utrygghet. Dette kan hindre barnet i å utvikle den nødvendige tilknytningen til foreldrene, noe som kan påvirke barnets evne til å stole på andre og regulere egne følelser. I mer alvorlige tilfeller kan mangel på tid sammen med foreldrene føre til tilknytningsforstyrrelser, hvor barnet sliter med å knytte seg til foreldrene på en sunn måte.
Det er viktig at foreldre gjør en innsats for å være til stede i barnets liv, særlig i disse første kritiske månedene. Å bruke tid med barnet handler om mer enn å bare være fysisk til stede – det handler om å være mentalt til stede og følelsesmessig tilgjengelig. Dette gir barnet muligheten til å føle seg elsket og verdsatt, noe som igjen gir det trygghet til å utforske verden rundt seg.
Selv om det kan være utfordrende å finne balansen mellom tid med barnet og andre forpliktelser, er det viktig å huske at den tiden som tilbringes sammen nå, vil ha varig positiv innvirkning på barnets liv. Foreldre som klarer å være konsekvent tilstedeværende og engasjerte i barnets hverdag, legger grunnlaget for en sterk og sunn relasjon som vil vare gjennom hele barnets oppvekst.
