Samarbeid med familie og nettverk
Barnevernsloven § 1-9. Samarbeid med barn, familie og nettverk
Barnevernet skal så langt som mulig samarbeide med både barn og foreldre og skal behandle dem med respekt.
Barnevernet skal legge til rette for at barnets familie og nettverk involveres.
BFK | Å legge til rette for medvirkning, involvering og samarbeid i arbeid med nettverks- eller familiebaserte undersøkelsesaktiviteter
I en del familier kan barnets familie og nettverk aktivt involveres i å finne gode løsninger for barnet. Det kan finnes ressurser i familien eller i øvrig nettverk som er – eller kan være – en støtte for familien. Relasjonen og posisjonen til den enkelte er det viktigste, ikke om det er biologiske slektsbånd til stede eller ikke.
Barnet og foreldrene er de som har best informasjon om familiens liv; det er de som er subjekter i egne liv. Eventuelle ressurser i barnets nettverk og familie kan dere la tre frem på ulike måter; som viktige enkeltpersoner for barnet eller for foreldrene, som del av et større nettverk, som del av et mulig nettverksmøte eller som del av et familieråd. I arbeidet med å finne disse eventuelle ressursene kan barnevernstjenesten snakke med barnet og foreldrene om hvem dette kan være. Da kan det være nyttig å snakke om blant annet dette:
- Hva er barnets tanker om mulige viktige personer i slekt og nettverk?
- Hvem kan barnet tenke seg at dere snakker med?
- Hva er foreldrenes tanker om dette?
Ta gjerne i bruk konkret metodikk for kartlegging av nettverket i dette arbeidet. Mange bruker nettverkskart eller genogram for å få en god oversikt over hvilke personer rundt barnet som kan være ressurser.
BFK | Bruk av Kunnskapsmodellen «Barnets behov i sentrum» ved forberedelse til nettverks- og familiebaserte undersøkelsesaktiviteter
Bruk Kunnskapsmodellen «Barnets behov i sentrum» og ta stilling til hva dere trenger å vite mer om, og på hvilken måte nettverks- og familiebaserte undersøkelsesaktiviteter kan gi mer innsikt i barnets behov og situasjon.
Saksbehandlingsrundskrivet 2.4.4.2 Involvering av barnets nettverk
Barnevernet skal legge til rette for at barnets familie og nettverk involveres, jf. barnevernsloven § 1-9 annet ledd. Familie og nettverk vil i mange tilfeller kunne representere viktige ressurser for barnet og foreldrene, og formålet med bestemmelsen er å bidra til at disse ressursene blir brukt til barnets beste. Bestemmelsen innebærer ingen plikt til å involvere familie og nettverk. Formuleringen «skal legge til rette for», må forstås fleksibelt ut fra omstendighetene i den enkelte sak. I noen saker vil dette handle om en enkel kartlegging av hva slags nettverk barnet og foreldrene har, og deres holdning til at nettverket involveres. Ofte vil det være nødvendig med en viss prosess for å undersøke forutsetningene for videre involvering. Barnets beste vil være et grunnleggende hensyn i vurderingen av i hvilken utstrekning familie og nettverk skal involveres, jf. § 1-3, og barnets og foreldrenes synspunkter er helt sentrale. I noen tilfeller vil det være hensiktsmessig med omfattende involvering, for eksempel ved bruk av metoder som familieråd. Partenes samtykke er en forutsetning dersom slike prosesser igangsettes.
Bestemmelsen gjelder i alle faser av en barnevernssak. Behovet for nettverksinvolvering kan endres ut fra hvilken fase saken er i. Det bør derfor foretas vurderinger av spørsmålet i ulike deler av saken.
Barnets familie inkluderer også barnets slekt. Storfamilie og utvidet slektskap er viktig for mange barn. Hvem som omfattes av barnets familie og nettverk må vurderes konkret i den enkelte sak. Storfamilie og utvidet slektskap står sterkt blant annet i de samiske samfunn. I samiske samfunn og i samiske språk har man en utvidet forståelse av nær familie og slektskap. Besteforeldre, gudforeldre og gaibmi (den som barnet er oppkalt etter) er ofte viktige personer for barnet som kan ha en aktiv rolle i barnets liv.
(Prop. 133L (2020-2021) merknad til § 1-9.)
Saksbehandlingsrundskrivet 2.4.8.3 Hvilken plikt har barnevernstjenesten til å gjennomgå og kontrollere opplysninger fra parter og andre?
Når det gjelder kravet til grundighet i saksutredningen, er det et spørsmål om i hvilken grad barnevernstjenesten må kontrollere opplysninger som kommer fra parten eller andre.
Barnevernstjenesten må kontrollere opplysninger som blir lagt frem fra andre i den grad det er grunn til det. Plikten til å kontrollere opplysninger øker jo større behovet er for å sikre en riktig avgjørelse, som der vedtaket er særlig inngripende eller irreversibelt (adopsjonsvedtak). En slik kontroll av opplysninger ligger i begrepet utredning.
Hvor troverdig kilden er vil ha betydning for hvor grundig kontrollen må være. Hvis informasjonen kan gi et skjevt eller usant bilde av virkeligheten, kan det ha betydning.
Saksbehandlingsrundskrivet 20.4.2 Andre omsorgspersoner
Barnets helhetlige omsorgssituasjon kan også omfatte andre enn foreldre, hvis barnet har andre primære omsorgspersoner enn foreldrene. Hvis for eksempel barnet bor sammen med steforeldre eller helt eller delvis bor hos besteforeldre, må disse involveres i undersøkelsen.
